NRK Meny
Normal

Kommentar: Sametinget sitter igjen med «brødsmulene»

Sametingets plenumsmøte

Kommentator i NRK Sápmi, Nils Johan Heatta, mener Sametinget sitter igjen med små en beskjeden sum penger.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Lederen i Sametingets plan- og finanskomité Kirsti Guvsam (NSR) uttrykte under Sametingets behandling av budsjettet for 2016 frustrasjon over at samepenger flyttes fra Sametinget til det norske fellesskapet. Hun vil gjerne vite hvordan pengene fra Sametingets avbyråkratisering og effektivisering nå skal brukes.

Regjeringens statssekretær i samespørsmål Anne Karin Olli går ikke god for Guvsams måte å formulere dette på, men i samtale med NRK Sápmi benekter ikke Olli at noen faktisk kan oppfatte dette slik som Guvsam beskriver.

Avbyråkratisering og effektivisering er blitt nærmest en mantra i samfunnet i dag. Og det er definivt viktig å husholdere fornuftig og sparsomt med felleskapets midler. Norges nåværende blå-blåe regjering vil redusere byråkrati og det skal gjennomføres effektiviseringer i statlige virksomheter. Målet er en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Fellesskapet til gode?

Nils Johan Hætta

Nils Johan Heatta er kommentator i NRK Sápmi.

Foto: Ole Kaland / NRK

Regjeringen har i 2015 gjennomført en såkalt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som omfatter statlige virksomheter, inkludert Sametinget. Reformen skal redusere driftskostnader i statlige virksomheter og nettobudsjetterte virksomheter. Og besparelsene fra innsparingene i driftskostnader skal komme felleskapet til gode.

Den årlige overføringen tilbake til felleskapet skulle være 0,5 pst av driftsutgiftene som bevilges over statsbudsjettet. Budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil sannsynligvis bringe denne andelen til 0,7 pst når statsbudsjettet vedtas i Stortinget om noen uker.

Sametingets budsjett for 2016 er på kr 434 mill. Av dette utgjør driftsutgiftene kr 111 mill som er omtrent ¼ av rammene for Sametingets budsjett. Den øvrige delen av sametingets budsjett, ca kr 323 mill, går til Sametingets politiske virksomhet og ulike tiltak i det samiske felleskapet og som Sametinget selv fordeler gjennom budsjettforhandlinger og budsjettvedtak. For neste år ble denne fordelingen vedtatt torsdag i denne uken.

Problemet er bare at regjeringen og støttepartiene ser ut til å ha knyttet 0,7 pst reduksjonen til hele Sametingets budsjett (kr 434 mill) og ikke bare til driftsdelen av budsjettet (kr 111 mill), slik den gjøres i forhold til andre statlige virksomheter.

Bare brødsmuler igjen

Dersom effektiviseringskravet til Sametinget hadde tatt utgangspunkt i driftskostnadene, ville dette blitt forstått som både mer rettferdig og redelig. Hva med andre såkalte nettobudsjetterte virksomheter som får overført rammebudsjetter? Det kan se ut som alle disse i utgangspunktet får et påslag som minst tilsvarer forventet lønns- og prisøkning. Dermed lider de ikke samme skjebne som Sametinget gjør.

Effektiviseringskuttet på 0,7 pst utgjør vel 3 mill kr i Sametingets budsjett. Og det er et ganske stort kutt i forhold til et språk, en kultur og et samisk samfunn som fortsatt har lang lang vei å gå til likeverdighet med det norske.

Det er stor grad av enighet i Sametinget om at regjeringens forslag til bevilgninger til Sametinget er historisk lav i forhold til den veksten og ekspansjonen som statsbudsjettet for øvrig har. Med bakgrunn i en forventet prisvekst på 2,5 pst, innebærer regjeringens og støttepartienes foreslåtte budsjett for 2016 en real nedgang i bevilgningen til Sametinget. Og det skjer samtidig som regjeringen setter rekord i bruken av oljepenger.

Avstanden mellom et likeverdig samisk samfunn til det norske øker fra år til år. Samepolitikerne står egentlig maktesløse når de skal fordele «brødsmulene» som noen kaller det.