Hopp til innhold

Ofrer sparepengene og begynner på en av verdens beste kokkeskoler i Sveits

Lars Petter Suikkari (18) reiser til Sveits i høst for å ta kokkeutdanning på en av verdens beste kokkeskoler, og utdanningen er over 2 og et halvt år.

Gourmetkokk er drømmejobben

Dette kan være en av rettene som Lars Petter Suikkari kommer til å lage i fremtiden.

Foto: Privatbilde og Melissa Robinson (AP Photo) / Fotomontasje

Lars Petter Suikkari (18) fra Kautokeino reiser til Sveits i høst for å ta kokkeutdanning på en av verdens beste kokkeskoler, og utdanningen er over 2 og et halvt år.

Selv om han kanskje må bruke alle pengene sine på dette, så gleder han seg veldig til å begynne på skolen.

– Det var artig å høre at jeg hadde kommet inn på skolen, men likevel en litt antiklimatisk følelse når jeg så regningen som kom sammen med brevet fra skolen, sier Suikkari.

En av verdens beste kokkeskoler

Culinary Arts Academy of Switzerland er en av verdens beste kokkeskoler, der har de et sterkt fokus på europeisk mat.

De hjelper også til med både gode jobber, og samarbeider med noen av verdens beste kokker og restauranter når du er ferdig med utdannelsen.

Er glad i å lage mat

Suikkari søkte inn på skolen fordi han er glad i å lage mat. Når han tok kontakt med skolen så viste de stor interesse for han, og ba han komme på intervju i Tromsø.

På intervjuet gikk det kjempe bra, og etter intervjuet hadde han god magefølelse på at han hadde kommet inn. Og det stemte jo.

Ofrer sparepengene for den store drømmen

Hvis han skal få råd til å gå på denne skolen så må han bruke nesten alle pengene sine på dette, om han da ikke får noe pengestøtte eller stipend.

Suikkari er svensk statsborger, så han har planer om å søke stipend/ lån fra den svenske Lånekassen, og hvis han får det så ville det ha hjulpet gourmetkokkespiren veldig mye.

– Behov for å premiere ungdom

Leder i Kokkenes mesterlaug i Finnmark Roger Johnsen sier at det er behov for å premiere ungdom som tar prestisjefulle utdanninger.

– Vi er i en tid hvor man prøver å stimulere ungdom til å gå mer på skole, utdanne seg mest mulig og når du da får ungdom som både vil betale det sjøl og satse ekstra på spesielle utdannelser så burde det både stimuleres og premieres, sier Johnsen.

Guldal olles ášši:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.