Hopp til innhold

EALLU vant kokebøkenes Oscar

Blant 200 innsendte bidrag er det boken fra blant annet Sápmi, som ble kåret til verdens beste matbok.

Prisvinnere EALLU- kokeboken

VINNERE: Her er gjengen som mottok prisen for "årets beste kokebok i alle kategorier". Prisen ble delt ut i Yantai, i Kina.

Foto: Pressebilde

– Det er utrolig spesielt å få så mye oppmerksomhet rundt boken vår.

– Det gir oss også muligheter til å finne ut hva vi skal gjøre med denne prisen, sier Inger Anita Smuk, prosjektmedarbeider for EALLU-prosjektet.

Styreleder i ICR Inger Anita Smuk

GLAD: Inger Anita Smuk er styreleder for det internasjonale reindriftssenteret, som har ledet EALLU prosjektet.

Foto: Åse Pulk/NRK

Forfattere fra hele verden samles til Kina hvert år for å kjempe i den prestisjetunge prisutdelingen «Gourmand Awards». Under prisutdelingen vant den arktiske kokeboken «EALLU» den gjeveste prisen.

Eallu er et nordsamisk ord, og betyr «flokk» på norsk.

Verdens beste kokebok

– Vi har ikke bare vunnet én pris. Først vant vi prisen for verdens beste bok. Dagen etter vant vi nok en pris for den beste matboken blant alle arktiske kokebøker. Det er utrolig artig, forklarer Smuk.

Kokeboken «EALLU» er et produkt fra et samarbeidsprosjekt mellom reindriftsutøvere fra hele Arktis. Prosjektet er ledet av det internasjonale reindriftssenteret, og Smuk har en tanke på hvorfor akkurat den boken vant.

Reinsdyrkjøtt servert

KJØTT: Under festivalen var det mulig å få servert matrettene fra kokeboken EALLU.

Foto: Pressebilde

Samarbeidsprosjekt

– Den er spesiell og den skiller seg ut. Det var sendt bidrag fra 180 land, og vår bok skilte seg ut fordi den var arktisk, med bidrag fra ulike land.

Viser frem boken

BOKEN: EALLU- kokeboken er et samarbeidsprosjekt mellom reindriftsutøvere fra hele Arktis. Vinnerne viser stolt frem boken

Foto: Pressebilde

Boken handler om mattradisjoner i reindrifta fra arktiske områder, blant annet Sápmi, og har blant annet 30 matoppskrifter. Smuk forteller at dette har vært et viktig prosjekt for dem.

– Det å dokumentere det har vært veldig viktig. Å se verdien av våre tradisjoner og være stolt av det vi har, samtidig som vi må dra nytte av den kunnskap som vi har.

Banebrytende

Denne prisen har ikke gått ubemerket forbi, og får oppmerksomhet fra regjeringen. Regjeringen skriver i en pressemelding av prosjektet er banebrytende.

Monica Mæland

BANEBRYTENDE: Kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland mener EALLU prosjektet er banebrytende.

Foto: Frode Berg / NRK

– «EALLU» er et banebrytende prosjekt fordi det utforsker urfolks tradisjoner sett fra ungdommens perspektiv. Ungdommene ser videreføringen av tradisjonen i lys av moderne utfordringer som klimaendringer. Derfor er prosjektet aktuelt og viktig, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.