Hopp til innhold

– Jeg vil ikke påtvinge noen min samiskhet

Det å ta på kofta har blitt en viktig identitetsmarkør for Marianne Vorren Wilhelmsen fra Alta.

Marianne Vorren Wilhelmsen

Det har vært en lang prosess for Marianne Vorren Wilhelmsen å føle seg god nok same.

Foto: Freddy Ludvik Larsen

– Jeg kjenner at jeg er mest samisk inni meg, men det forsterker samiskheten min når jeg kan ta på kofta, og kan duodji (samisk håndtverk. red.amn), og kan litt samisk. Det trygger meg mer i min samiskhet. Men egentlig er det viktigste hva jeg føler inni meg.

Wilhelmsen fikk vite at hun er same da hun var i tenårene.

Hun fant en gammel kiste som tilhørte hennes oldemor. Kista var full av samiske gjenstander. Etter hvert fikk hun vite at oldemor på hennes morside heller ikke lærte seg norsk før på skolen.

– Så da ble det sånn «ok, er jeg samisk på den siden også?» Jeg begynte å lure på hvem jeg er og hvem familien min er. Jeg åpnet meg mer for å finne ut hva slags bakgrunn jeg hadde., forteller Wilhelmsen.

– Min bestefar døde nylig. Han var ikke en som snakket mye om følelser. Men han sa; «Jeg er veldig stolt over at dere har kofte på, og at dere er glade og stolte over den. For da vi var små, så ble vi mobbet og kalt for negative ting hvis man gikk med skaller på skolen». Han kjente på det hele livet, forteller Marianne med litt tårer i øynene.

Marianne Vorren Wilhelmsen

For 2 år siden lærte Marianne Vorren Wilhelmsen å sy, og nå har hun mistet tellingen over hvor mange kofter hun har sydd.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Kjenner en ro

Prosessen med å finne sitt samiske «jeg» har vært vanskelig.

–Føler du deg god nok same?

– Ja nå gjør jeg det. Det har vært en lang prosess. Nå er det flere i familien som også vil ha kofte, men det er også noen i familien som ikke vil være same. Det er litt rart, men det er i orden, jeg vil ikke påtvinge noen sin samiskhet. Men jeg har kjent en slags ro i å få vite hvem vi er, forteller Altajenta.

– Hvorfor føler du at du må kunne mer samisk?

– Jeg ser hva språket har gjort med meg. Jeg føler at jeg får innsikt i en verden som har vært lukket for meg. Det å få mer forståelse for det samiske og det at mine forfedre snakket samisk gjør at jeg også vil kunne det. Det samiske språket er en rikdom, forteller Marianne.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat