Hopp til innhold

Knut Nærum: – Kanskje jeg blir uønsket nå

Humorkjendisen fulgte med på nyheter fra Sameland. Så skrev han et revystykke. I dag er det premiere og forestillingen er utsolgt.

Anja Bongo Bjørnstad, Knut Nærum og Egil Keskitalo

SAMISK HUMOR: Anja Saiva Bjørnstad Bongo, Knut Nærum og Egil Keskitalo i Kautokeino hvor stykket «»Giđđadulvi VII» skal vises.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Om det har noe sammenheng med at humoristen og forfatteren Knut Nærum er hyret inn av Beaivváš samiske nasjonalteater som manusforfatter til revyen «Giđđadulvi» er vanskelig å si, forteller Britt Inga Vars ved Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

– Det kan være fordi det er «Giđđadulvi» stykket og det går alltid bra, og humor er noe som tiltrekker folk, sier hun.

Det er sjuende gang det samiske nasjonalteateret lager revy til folket under navnet, som på norsk betyr vårflom.

En smakebit av «Giđđadulvi VII» teaterstykke som Den samiske nasjonalteateret Beaivváš har satt opp.

Forskjell på samisk og norsk humor

Knut Nærum er kjent fra «Nytt på Nytt» på NRK1, og er også kjent for å være mannen som ler uten å faktisk le. At han skulle skrive et revymanus om et samfunn han ikke kjenner til, ser han på som en fordel.

– Jeg har alltid brukt det som en ledesnor. For hvis du vet for mye om temaet så begynner du å forklare. Men jeg har snakket med forskjellige samer, teatersjefen og fulgt med i nyhetene om hva som skjer i Sápmi, sier Nærum.

Knut Nærum

VET LITE: – Jeg lærer stadig mer om hvor lite jeg vet om det samiske. Det gir meg en nysgjerrighet til å vite mer, sier Knut Nærum. Han har skrevet et revymanus for Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Han mener at det er litt forskjell på samisk og norsk humor.

– Det kan hende at samisk humor er litt tilbakeholden. Litt forsiktig. For noe som er problematisk å snakke om her, syns ikke vi sørpå er noe problematisk, sier han.

Han har jobbet med manuset hele vinteren og har fått et lite oppvekker.

– Jeg lærer stadig mer om hvor lite jeg vet om det samiske. Det gir meg en nysgjerrighet til å vite mer, sier Nærum.

«Metoo-sketsj»

I revyer settes det opp flere sketsjer som har rot fra virkeligheten eller fra noe som er litt rart i samfunnet, også lager man humor ut av det.

Hvem det blir pekt på i «Giđđadulvi VII » er blandet.

– Jeg har en god spredning i manuset, du har noen som syns at samene skal dra tilbake dit de kom fra og andre som bruker for mye tid på Facebook, sier Nærum.

Ut ifra manuset så fleiper Beaivváš og Nærum om hvordan det kan være når det er lang vei til sykehuset, taushetskulturen og likekjønnet vielse i Kautokeino Kirke og om hvordan det er blitt etter Metoo-varslingene.

Kvinne 1 :Før kunne en mann si til en kvinne at han
tenner på henne.
Kvinne 2 :Det var jo en kompliment, det og. «Jeg vil
pule deg til du blir skjeløyd.»
Kvinne 1: Vi liker å føle oss som erotiske vesener.
Kvinne 2 :Men det er ikke lov lenger.
Kvinne 1: Ikke nå.
Kvinne 2: Sånn er det blitt.

Utdrag fra «Giđđadulvi VII» manuset

Tror du den samiske befolkningen liker det de får se?

– Det vet vi på fredag kveld om jeg blir invitert tilbake til Sápmi. Kanskje jeg blir uønsket i Finnmark i ubestemt tid, forteller komikeren.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad