Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet

Fornorskningspolitikk og urett begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Det var temaer Stortinget ville ha mer informasjon om.

I dag ble rapporten fra Sannhets- og forsoningskomiteen overlevert av leder og tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Rapporten er blant annet basert på intervjuer med 760 mennesker, som har fortalt om fornorsking og urett, ifølge Høybråten.

– Dette er alvorlig. Det handler om vedtak gjort av Stortinget med penger bevilget av Stortinget, med det formålet å fornorske egne minoriteter, sa Høybråten under presentasjonen av rapporten.

– Mange har sluttet å bruke sine opprinnelige språk, og gått over til å bruke norsk. Det omfattende språkskiftet har gjort at nordsamisk har blitt et truet språk. For skogfinner er språkskiftet et faktum, ettersom det ikke lenger finnes finskspråklige skogfinner som har lært finsk hjemme.

• Her kan du lese hele rapporten

Dagfinn Høybråten sier det norske samfunnet må erkjenne det er begått en urett overfor disse gruppene, og vise vilje til å ta et oppgjør. Kommisjonen foreslår å etablere et nasjonalt kompetansesenter.

– Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sier Høybråten.

Tøff rapport

– Dette er en historisk dag, og en alvorlig dag, som fører store forpliktelser med seg. Hvor gode vi er til å beskytte urfolk, og våre minoriteter, er ett av de viktigste tegnene på om vi lever opp til pliktene og verdiene våre, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Han mener funnene er kraftig kost.

– Noen kommer til å bli overrasket og rystet. Andre får bekreftet det de har visst, og vil forhåpentligvis finne trøst i at deres historie nå blir kjent og anerkjent, sier Gharahkhani.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) forteller at hele samfunnet sørger over det som er gått tapt.

– Det er viktig at vi tar hensyn til at i dag er en dag der tårene kan renne. Det er tøffe historier, og jeg er takknemlig for de som har turt å bryte stillheten og fortelle disse historiene, det er et stort steg og nødvendig for fremtiden, sier Muotka til NRK.

– Det kan være fristende og mer behagelig å vende blikket bort, men vi kan ikke tillate oss å flykte fra det ubehagelige, sier hun.

Muotka mener det nå ikke holder å si unnskyld, men at Staten bruker muligheten til å styrke samisk språk og kultur. Samtidig trakk hun fram den betente Fosen-saken.

– Det pågående menneskerettsbruddet på Fosen må ta slutt, hvis man skal bygges opp tillit igjen.

SV trekker også fram Fosen-saken.

– Kommisjonen kommer med gode og konkrete forslag til oppfølging. Jeg ser fram til å se nærmere på dem, for nå må kunnskap og erkjennelse føre til handling, sier partileder Kirsti Bergstø.

Språk forsvinner

– For oss er det viktig med økt forståelse for at fornorskningspolitikken mot kvener har fått strukturelle konsekvenser for samfunnet vi lever i. Ikke bare for kvener, men for våre naboer. Det har ført til kollektivt tap av lokalt ressursgrunnlag, tap av natur og tap av felles språk og kultur, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Bjørnar Seppola, styreleder av Kvensk-finsk Riksforbund, slår språkalarm.

– Det finnes ikke lenger et eneste barn i Norge som kan snakke de gamle kvenske dialektene. I de finske miljøene fins det kun noen få barn igjen som leker og snakker finsk, sier han.

Norsk-finsk Forbund, ved forbundsleder Raija Marjatta Nakken, mener myndighetene utøver en strukturell diskriminering av norskfinner – og at de har enda vanskeligere kår enn samer og kvener.

Skogfinneforeningens leder Rune H. Bjerke håper 1. juni 2023 blir en skillelinje.

– En dag som utgjorde et vannskille i det offisielle Norges holdninger og handlinger overfor minoriteter og urfolk. Etter denne dagen må norske politikere innse at skremmende mye er gått tapt i tiår og hundreår med assimilering og krav til underkastelse, og at det er på tide å gjøre opp for seg, sier Bjerke.

– Folk vet ikke engang at de er skogfinner. Så vellykket var fornorskningspolitikken.

Terje Bredvold, leder av organisasjonen Skogfinske interesser i Norge, trekker fram problemer med den norske navneloven.

– Den hindrer fortsatt en del skogfinner å ta tilbake det slektsnavnet forfedrene beviselig hadde, sier han.

Mye av det som står i rapporten, har vært kjent av mange fra før av. Det sier politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand:

Sterke historier

– Vi skal legge fram en oversikt over hva som skjedde under den aktive og målrettede fornorskningspolitikken Stortinget satte i gang på 1800-tallet og som ble videreført langt inn på 1900-tallet, sa Høybråten til NRK tidligere i dag.

– Hvordan vil du skildre måten disse minoritetene er blitt behandlet på?

– Det er snakk om urett i statlig regi. En vedtatt politikk for å bidra til at språk og kultur for disse etniske gruppene blir visket ut. Resultatet var en ganske effektiv fornorskning.

Høybråten sier at arbeidet har vært krevende.

– Det har vært en sterk opplevelse. Dels fordi jeg, som mange i Norge, ikke var klar over omfanget og intensiteten i dette, og hvor sterke spor og hvor mørke skygger som kastes inn over vår egen tid i fornorskningen.

De mange, personlige historiene har også preget ham.

– Det har vært sterkt å høre hvordan barn ble tatt fra foreldre, og historier om en skolegang preget av forbud og tvang mot å bruke morsmålet sitt, hjertespråket sitt.

Opplesning i 30 timer

Etter at rapporten ble lagt fram, startet opplesningen av de over 700 sidene på Nationaltheatret i Oslo.

Lesningen vil ta rundt 37 timer, og rapporten skal leses av representanter av nasjonale institusjoner, scenekunstnere og helt vanlige folk.

– Det er nå Nationaltheatret virkelig blir et nasjonalt teater. Det er nå det sørger for å være arenaen der vi løfter den sanne og hele fortellingen om hva Norge er, sier Kristin Mellem.

Hun er en av dem som skal lese opp rapporten, fra nettopp Nationaltheatrets scene.

Hundre personer skal delta i lesedugnaden.

– Kunne like gjerne skutt oss

Siden den ble opprettet, har kommisjonen samlet inn personlige historier fra gjenlevende etter fornorskningsperioden. De har også snakket med etterkommerne.

NRK har møtt mange mennesker over hele landet som har fortalt sine personlige historier i dette arbeidet. Alle har de på en eller annen måte kjent konsekvensene av fornorskningspolitikken.

– De kunne like gjerne ha skutt oss, fortalte Agnete Lorås.

I mer enn 70 år holdt hun det hemmelig at hun var same.

Her kan du lese historiene deres: