Hopp til innhold

Håvard Klemetsen hopper «motstrøms»

Landslagsløper Håvard Klemetsen flytter nordover, og vil bevise at det er mulig å prestere på toppnivå selv om man har adresse i Nord-Norge.

Håvard Klemetsen

Etter 14 år i Trondheim flytter landslagskombinertløperen Håvard Klemetsen fra Kautokeino nordover.

Foto: Morten Broks

Håvard Klemetsen flytter til Tromsø, etter 14 år i Trondheim. 35-åringen fra Kautokeino som nå er blitt tobarnspappa, ønsker større nærhet til venner og familie i nord, kommer det fram i en pressemelding.

35-åringen fra Kautokeino som nå er blitt tobarnspappa, ønsker større nærhet til venner og familie i nord. VM i Falun er kombinertløperen store mål i 2015, men han drømmer også om å hoppe over 200 meter.

Klemetsen har allerede funnet seg til rette i Tromsø, sammen med samboeren og sine to barn.

Har savnet Nord-Norge

– Du kan gjerne si at jeg flytter litt «mot strømmen». Jeg ønsker å bevise at det er fullt mulig å prestere på topp internasjonalt nivå med bostedsadresse i Nord-Norge, og at man ikke absolutt må bo sørpå for å være med i verdenstoppen, sier Håvard Klemetsen i en pressemelding.

Tromsø-selfie

Håvard Klemetsens selfie – han er kommet til rette i Tromsø.

Foto: Håvard Klemetsen


Han gleder seg både til å få mer nærhet til venner og familie på både hans og samboerens side, og bedre tilgang til nordnorsk natur og kultur.

– Sistnevnte har helt klart vært et stort savn alle årene i sør. Jeg flyttet jo hjemmefra som 16-åring, men har alltid vært tydelig på hvor jeg kommer fra. Jeg tror enhver som flytter fra Nord-Norge til sør går med et konstant savn av naturen og menneskene i nord, sier han.

Matching i Trondheim

Samboeren kommer fra Kiruna, og det er noe av bakgrunnen til at valget falt på Tromsø da det ble bestemt at familien skulle nordover.

– Fra Tromsø er vi på kjøreavstand til både hennes og min familie – i tillegg til at Tromsø har gode treningsfasiliteter.

Hoppingen må han imidlertid sørover med når de gode hoppkvalitetene skal ivaretas.

– Jeg skal fortsatt ha nær tilknytning til miljøet i Trondheim, noe som er viktig da landslaget har base der. Alle vi som er på elitelaget må dit for å få hoppet og for å få god matching mot de beste utøverne. God oppfølging av landslagstrenere er også viktig.

Klemetsen har tro på fortsatt utvikling når han bytter Trondheim som base med Tromsø.

Olympiatoppen Nord-Norge viktig

– Olympiatoppens avdeling har tatt godt imot meg her i Tromsø. Vi har opprettet en god dialog.

Han mener de kommer til å bli en viktig ressurs og samarbeidspartner for han fremover når kvaliteten i treningsarbeidet skal sikres.

– Jeg føler det skal bli spennende å prøve noe nytt og har stor tro på at dette skal gi meg ekstra energi, motivasjon og humør til å ta nye steg mot nye høyder, sier han.

Kombinertløperen ser på flyttingen det som et steg mot ny kunnskap.

– Jeg har også stor tro på at dette blir en knallbra totalsituasjon for meg og min familie. Dette er ikke et steg tilbake, men et steg mot ny kunnskap, utvikling og nye muligheter. Det er viktig å tørre å gjøre nødvendige endringer for at jeg skal ha det godt med meg selv og de rundt meg. Uten det som et fundament er det for meg bare å glemme å prestere på topp nivå, innrømmer han.

Håvard har to hovedmål denne sesongen. VM i Falun er det store målet, men han har også en drøm om å få prøve seg i skiflyging, dersom det passer inn i kombinertkalenderen.

Klemetsen vil fortsatt representere Kautokeino IL.

Håvard Klemetsen

Håvard Klemetsen ser på flyttingen som en mulighet til å utvikle ny kunnskap.

Foto: Morten Broks

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK