Hopp til innhold

Klare med samiske leseprøver

Denne høsten skal endelig samiske elever gjennomføre nasjonale leseprøver på samisk på lik linje som andre norske barn.

skole

Illustrasjon: I flere år har norskspråklige elevers leseferdigheter blitt kartlagt. Nå skal også samiske elever bli testet på lik linje.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no

Evy Ann Eriksen

Evy Ann Eriksen er glad for at de samiske nasjonale leseprøvene endelig er ferdige.

Foto: Kirsten Ropeid/Fagbladet Utdanning

– Det er på høy tid at vi får nasjonale prøver også på samisk. Nasjonale prøver er et godt og nyttig verktøy for lærerne som skal jobbe for å utvikle elevene faglig, sier leder Evy Ann Eriksen i det samiske utvalget sentralt i Utdanningsforbundet.


Nasjonale prøver ble innført i grunnskolen i 2004, og tester grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk blant elever i 5., 8., og 9. trinn over hele landet.


Skolemyndighetene opplyser selv at hensikten med de nasjonale prøvene er å «vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter».


Men elever som har samisk som førstespråk har vært utelatt i vurderingen av elevenes leseferdigheter.

Den nasjonale leseprøven har bare vært på norsk siden 2007 da de nye prøvene kom. Samisktalende barn i grunnskolen har kun blitt testet i matematikk og engelsk.

Avdelingsdirektør Solveig Brustad i Utdanningsdirektoratet, som har ansvar for de nasjonale prøvene i Norge, bekrefter overfor NRK Sápmi i dag at de samiske nasjonale leseprøvene nå er ferdige.

– Skammelig

Samiske barn har blitt testet i lesing på samisk én gang, før de nasjonale prøvene ble stoppet i 2005. Nye rammeverk og nye prøver måtte til da en ny læreplan kom, og de gamle prøvene ble forkastet.

Mens norsksprålige elever har blitt testet i lesing fra 2007, har altså samiske barn måtte vente i fire år. Utdanningsdirektoratet sier at en av årsakene til det er at det har tatt tid å arbeide seg frem til leseprøver som har god kvalitet.

Denne høsten vil dermed de første elevene med nordsamisk som førstespråk bli testet i leseferdigheter på lik linje med norskspråklige elever i landet.

– Det er et kjempeproblem at vi er i den situasjonen at samiske barn og samiske lærere må vente i flere år før de får det samme tilbudet som norske elever og lærere har. Vi har ventet i flere år på den samiske leseprøven, det synes jeg er regelrett skammelig, sier leder Evy Ann Eriksen av det samiske utvalget i Utdanningsforbundet.

Hun mener at det er symptomatisk for samisk skole.

– Vi kan ikke ha det sånn lenger. Vi venter på samiske læreplaner, vi venter på samiske lærebøker og vi har ventet lenge på samiske nasjonale prøver. Vi burde holdt oss for gode for sånt, sier hun.

Sørsamiske barn må vente

Solveig Brustad

Solveig Brustad er trygg på at de samiske nasjonale leseprøvene vil bli tatt godt imot i den samiske skolen.

Foto: Jannecke Sanne / Udir

De første prøvene i lesing på nordsamisk går høsten 2012. Når det gjelder sørsamisk og lulesamisk er ikke prøvene ennå klare og de første prøvene vil gå til neste høst, i 2013.

Leder Evy Ann Eriksen i det samiske utvalget i Utdanningsforbundet synes også at det er svært beklagelig for de sørsamiske og lulesamiske elevene.

Solveig Brustad i Utdanningsdirektoratet sier at Samisk Høgskole, som arbeider med de samiske leseprøvene, hadde problemer med å finne lule- og sørsamiske fagmiljøer som kunne bli ferdige til fristen. Derfor ba de om utsettelse, noe som direktoratet gikk med på.

– Jeg kan godt forstå at de samiske læringsmiljøene er utålmodige og det er positivt da de nasjonale prøvene oppfattes som verdifulle. Vi er glade for at vi nå kommer med gode leseprøver først på nordsamisk, så på lule- og sørsamisk.

Risiko for rangering

De nasjonale prøvene har vært omstridte. De siste årene har man sett oppslag i mediene om juksing og prøvedrilling i skolene, rangering av skoler og prestasjonspress.

Med de samiske nasjonale prøvene på trappene, kan man fort havne i en situasjon der de ulike samiske skolene måles opp mot hverandre og rangeres. Det er en reell risiko for at sameskolen i Tana eksempelvis vil bli vurdert opp mot og rangert med skolene i Karasjok og Kautokeino.

– Rangering er vi veldig skeptisk til da nasjonale prøver ikke kan måle skolen, men kan være viktig som et faglig verktøy slik at lærerne får mer oversikt over elevenes framgang, sier Evy Ann Eriksen i Utdanningsforbundet.

Nasjonale prøver 2010 lesing

Landets elever blir fordelt på ulike mestringsnivåer etter sin poengsum på prøvene.

Foto: Utdanningsdirektoratet

Visepresidenten jubler

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars er glad for at det til høsten skal gjennomføres leseprøver også blant samiske barn.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Dette er veldig gledelig. Vi har ventet lenge på at samiskspråklige elever endelig får det samme tilbudet som norskspråklige i skolen, sier visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget.

Vars som har utdanning som et av hennes ansvarsområder i det norske sametinget, synes også at det er beklagelig at det har tatt såpass lang tid med de samiske nasjonale leseprøvene, men at det likevel ikke kan ta gleden vekk fra det faktum at fra høsten av vil også samiske elever testes og vurderes i lesing.

Hun forstår at mange er skeptiske til nasjonale prøver, men ser likevel en stor nytteverdi i at samiske elever i grunnskolen skal gjennomføre nasjonale leseprøver.

– Vi som skal utforme samisk skolepolitikk behøver å vite hvordan det står til med våre elever. Er opplæringen som blir gitt bra nok? Hvor godt leser og snakker samiske barn? Lærer de det de skal ifølge læreplanen? Resultatene av samiske leseprøver vil gi oss mer informasjon enn vi har i dag, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Hva tenker du om at samiske barns leseferdigheter nå skal testes? Frykter du rangering eller tror du at det vil være nyttig? Kommenter gjerne i kommentarfeltet under artikkelen.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad