Hopp til innhold

Klamrer seg til et håp om at feil i regnskap kan berge kommuneøkonomien

– Vi kan plutselig ha en veldig mye bedre økonomisk situasjon, sier ordfører Klemet Erland Hætta i ROBEK-kommunen Kautokeino.

Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta håper på feil i regnskapet.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

I 2011 hadde Kautokeino kommune et underskudd på 9,2 millioner kroner.

Nå viser det seg at det kan ha bli gjort en regnskapsfeil i 2011-budsjettet, og at kommunens økonomi kan være betydelig bedre enn man har trodd.

Det forteller ordfører Klemet Erland Hætta.

Brukt driftsmidler i stedet for lån?

Da kommunen pusset opp grunnskolen i Kautokeino vedtok kommunestyret at det skulle tas opp lån på 27 millioner kroner for å dekke oppussingen. Av lånet ble bare 17 millioner kroner brukt.

10 millioner kroner av lånet står ubrukt.

– Det virker som at kommunen fikk det store underskuddet i 2011 akkurat på grunn av dette, at man ikke har brukt penger fra lånet til hele oppussingen, men penger fra driftsbudsjettet, sier Hætta.

Det er kommunens administrasjon som har oppdaget dette etter å ha sett nærmere på regnskapet fra 2011. Kommunen havnet i 2013 under fylkesmannens kontroll og i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

De skulle se på hva som er gjort tidligere år og hva man kan lære av dette, da de i stedet fant tall som tyder på at regnskapet kan ha blitt ført feil.

Økonomien kan endre seg totalt

– Det var en veldig god nyhet å få. Det kan virke rart, også med tanke på at budsjettet har gått gjennom revisjon og at revisoren kanskje burde ha oppdaget dette. Det kan ha blitt tolket slik at kommunen ikke ville ta mer i lån, men heller bruke driftsmidler til dette, forklarer Hætta.

Kommunen har tatt saken opp med Fylkesmannen i Finnmark. Nå skal man se på om kommunen har mulighet til å betale oppussingsutgiftene fra 2011 med lånet de tok opp da.

– Hvis det er mulig å gjøre det slik, så har vi plutselig en veldig mye bedre økonomisk situasjon. Jeg håper virkelig at det er blitt gjort en feil i 2011, at den kan bli rettet og at det ikke får konsekvenser for fremtiden, sier Hætta.

Skal se på saken neste uke

Fylkesmann i Finnmark Gunnar Kjønnøy bekrefter at dette har vært et tema på møte mellom Kautokeino kommune og fylkesmannen. De skal ha et oppfølgingsmøte neste uke, hvor de skal se på saken.

Fylkesmann

Fylkesmann i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, sier at de skal følge opp saken. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Stian Strøm / NRK

– Hvis det har skjedd en slik feil, så skulle ikke kommunen vært i ROBEK. Om det stemmer som kommunen sier, så er det et positivt element hvor kommunen er i en bedre økonomisk situasjon, sier Kjønnøy.

Svake tall gjennom mange år

Kautokeino kommune har gjennom mange år hatt svake regnskapsresultater.

  • Kommunen havnet i ROBEK i 2013 på bakgrunn av underskuddet i 2010 på 3,3 mill. kroner.
  • Underskuddet i 2011 var på 9,2 millioner kroner og i 2012 var underskuddet på ca 2,4 millioner kroner.
  • 1.1.2013 hadde kommunen et oppsamlet underskudd på over 14 millioner kroner, men klarte å dekke inn 3,4 millioner kroner i 2013.
  • Avlagt regnskap for 2014 viser ytterligere 0,6 millioner kroner i underskudd og det oppsamlede underskuddet er nå på 11,4 millioner kroner, som skal dekkes inn i perioden 2015-2018.

Kommunestyret i Kautokeino har møte 11. juni i Máze skole hvor blant annet årsregnskapet 2014 og regnskap for 1. tertial 2015 skal diskuteres.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK