Hopp til innhold

Kjørt "to ganger rundt jorden" til nærmeste bank

Den 59 år gamle restauranteieren er avhengig av en bankfilial og må derfor kjøre rundt 56 mil i måneden til nærmeste filial.

Hans Rasmus

2 GANG RUNDT JORDEN: Selv sier han at det ikke har vært et veldig stort problem å måtte kjøre bil så langt.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Det er jo litt tidkrevende, man må jo også bestille time for å få møtt en bankfunksjonsjonær.

Finske Hans Rasmus er avhengig av en filial ettersom bedriften jobber med kontanter og må derfor kjøre over 14 mil til nærmeste bankfilial to ganger i måneden.

Hans Rasmus

RESTURANTEIER: Hans Rasmus i full jobb.

Foto: Carl Gøran-Larsson / NRK

Rasmus har de siste 12 årene måtte kjøre disse strekningene. Noe som tilsvarer 8064 mil, som betyr at han har kjørt en distanse som tilsvarer to ganger rundt jorden.

– Det må ha vært for rundt 12 år siden, det har jo egentlig ikke vært et veldig stort problem, vi må bare tilpasse oss situasjonen vi er i og ta det som det kommer.

I dag stengte SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) sin filial i Kautokeino.

Der får kundene en lignende reise som Hans Rasmus i Finland, når de skal til nærmeste bankfilial.

Private rammes

Det er ikke bare bedrifter som er avhengig av oppmøte med bankeren, også den private kunden.

Niku Rasmus

BANKKUNDE: Niku Rasmus sier det går en hel dag dersom han har ærend i banken.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Bankkunde, Niku Rasmus, sier at det er en tung jobb å kjøre 140 kilometer en vei bare for å treffe en kundebehandler i bank.

– Når det har med lån og gjøre og lignende så må man møte opp, sier han.

Rasmus innrømmer at det er tidkrevende.

– Men man er jo blitt vant til det, det er en stor jobb, hele dagen brukes til turen.

Problematisk

Bankanalytiker Håkon Astrup forklarer at dette er problematisk med tanke på avstander og også for eldre folk som ikke er kjent med det digitale.

Håkon Astrup

BANKANALYTIKER: Håkon Astrup tror at det går mot ennå færre filialer i fremtiden.

Foto: Privat

– Flere tar i bruk digitaliserte tjenester, og er det naturlig at bankene bruker mer ressurser på og utvikle disse og mindre ressurser på de fysiske filialene.

Astrup sier også at det skal bli lettere for befolkningen som bor langt unna en bank i fremtiden.

Det ser ut som det blir færre filialer, ettersom det stadig blir færre anledninger der man må møte opp fysisk for å utføre banktjenester.

Drastisk bankreduksjon

I 1987 var det over 2177 hovedkontorer og bankfilialer i Norge. Nå er det færre en 991, noe som betyr at antall banker i Norge er mer en halvert på 29 år.

Grafen viser at antall filialer og hovedkontor bare de siste årene allerede har blitt drastisk redusert fra rundt 1300 banker til rundt 900 på 7 år.

Bankfilialer

BANKFILIALER: Grafen viser bankreduksjonen de siste 7 årene. De blåe stolpene er antall banker.

Foto: Norwegian Bank Survey

DNB har nå de siste 2 årene redusert fra 148 bankfilialer til 57 filialer noe som tilsvarer en 61 % reduksjon.

Selv Sparebankene som tradisjonelt sett har kjempet for å gi kommunene sine egne lokale banker har måtte redusere kraftig.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK