Hopp til innhold

Vær forsiktig i høstmørket

Det kan oppstå alvorlige situasjoner på vegene nå i høstmørket, verst er elgen. Forsikringsbransjen ber folk å være forsiktige når de kjører bil.

Elg på vegen i Meldal

Kjør forsiktig i høstmørket, råder forsikringsselskapene bilistene.

Foto: MMS-foto: Karl Inge Jensen

Høstmørket er tiden hvor det skjer mest viltpåkjørsler i Norge. Glatte veger gjør at det kan være ekstra farlig.

Over 5000 hortedyr blir påkjørt i løpet av året

Forsikringsbransjen antar at i overkant av 5000 hjortedyr blir påkjørt i løpet av året. Og den verste tida er høstmørket, sier avdelingssjef i Vardiaforsikring i Sortland Charlotte Holm. Holm ber bilistene å være forsiktig spesielt på denne årstiden. De fleste ulykkene skjer i nærheten av skog og vassdrag, utenfor tettbygde strøk, der hvor farten er høy.

Det er spesielt farlig de to-tre timene rundt soloppgang og solnedgang, da er også hjortedyr i bevegelse.

Gode forhåndsregler gjør kjøringen tryggere

Charlotte Holm

Avdelingssjef i Vardia-forsikring i Sortland, Charlotte Holm ber bilister å kjøre forsiktig i høstmørket, da det kan være mye hjortevilt langs veiene.

Foto: PRIVAT

Forsikringsbransjen er opptatt av at bilistene har gode lys i høstmørket, da ser man mye bedre. Og Charlotte Holm sier at man ikke bør bruke tåkelys med mindre været tilsier det, for tåkelys gjør at man ser mye kortere. Man må også flytte blikket fra side til side slik at man ser bevegelser i vegkanten.

Hjortedyr går ofte i flokk, og man må senke farten hvis man ser et dyr krysser veibanen. Den verste påkjørelsen er med elg, som er stor og kan veie flere hundre kilo. Passasjerer og sjåfør kan bli invalidisert for livet. Charlotte Holm i Vardiaforsikring ber folk å ferdes forsiktig, slik at man unngår kollisjon med viltdyr.

Hør avdelingsleder i Vardiaforsikring, Charlotte Holm:

Kjør forsiktig i høstmørket, mye vilt på veiene.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK