Hopp til innhold

Kjemper for retten til å jobbe med rein

Reineier Anders Nils Peder Sokki fra Kautokeino kjemper i rettsapparatet for å beholde retten til fortsatt å kunne jobbe med rein, men staten ønsker ikke å la han fortsette i reindrifta.

Anders Nils Peder Sokki

Reineier Anders Nils Peder Sokki er usikker på fremtiden i reindrifta, alt avhenger av om han får en ny siidaandel.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Sokki har hele livet jobbet i reindrifta og da han fikk siidaandelen til sin onkel i 1998 trodde reindriftsutøveren at han endelig hadde sin egen drift. Det tok sin tid og først i 2013 går områdestyret i Vest-Finnmark med på at den gamle siidaandelen kunne åpnes igjen. Før det hadde Reindriftsstyret gått imot å gi Sokki siidaandelen og saken versert i systemet til Reindriftsforvaltningen både før vedtaket i Områdestyret i 2013 og etter det vedtaket.

Det er den samiske avisen Ávvir  som først har skrevet om denne saken og som har fulgt rettssaken til Sokki.

– Når da direktoratet i 2015 registrerer siidaandelen på meg, så blir den registrert som ny drift og fører til at reinbeitedistriktet mitt blir en part i saken og flere der ønsket ikke å få opprettet en ny siidaandel, forklarer Anders Nils Peder Sokki.

 : Dáistaleamen oaccut siidaoasi

Gula jearahallama Anders Nils Peder Sokkin dás.

Har tatt tid

Sokki sier det er tungt at denne saken har tatt så lang tid, med mye frem og tilbake blant forvalterne av reindrifta i Norge. Reindriftsutøveren hadde stevnet staten for å få beholde siidaandelen og partene møttes i Indre-Finnmark tingrett i begynnelsen av januar.

– Det kom frem i rettssaken at om jeg taper denne saken, så skal jeg ikke kunne fortsette i reindrifta.

Anders Nils Peder Sokki

Anders Nils Peder Sokki bruker dagene hjemme i Kautokeino til å få unna småarbeid ved huset, men han er spent på dommen fra Indre-Finnmark tingrett.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Uten godkjent drift får ikke Sokki driftstilskudd og han får heller ikke utbetalt rovdyrerstatning.

– Vi mister daglig mye rein fordi det er mye rovdyr på vinterbeiteområdet vårt og dette fører til store tap for meg som ikke får noen form for erstatninger, forklarer Sokki.

Vil fortsette

Dommen i saken Sokki mot Landbruks- og matdepartement vil foreligge i slutten av januar, men Anders Nils Peder Sokki er forberedt på at saken uansett utfall blir anket til lagmannsretten.

– Jeg føler jo ikke at driften min er ulovlig og jeg klarer jo å dokumentere familiedriften til 1800-tallet, men staten hevder driften er ulovlig, sier Sokki.

Sak om ny siidaandel

For Landbruks- og matdepartement dreier saken seg om Sokki skal få en ny siidaandel eller ikke.

– Min klient ønsker ikke å gi Anders Nils Peder Sokki en ny siidaandel som han krever og den muligheten har egentlig siidaen til Sokki, Orda, en mulighet til å gjøre, men det har de ikke ønsket, sier regjeringsadvokat Henrik Vaaler.

Henrik Vaaler

Regjeringsadvokat Henrik Vaaler mener Reindriftsloven er relativt klar i forhold til siidaandeler.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Landbruks- og matdepartementet mener det ikke er grunnlag i denne saken for at staten skal gi Sokki en siidaandel som han kreve, fordi vilkårene til det ikke er oppfylt slik staten ser saken.

– Jeg kan ikke svare så mye på hvor viktig denne saken er, men staten oppfatter jo Reindriftsloven som relativt klar på det her punktet, men her blir det opp til retten å ta stilling til det, forklarer Vaaler.

– Hadde godkjent drift

Advokat Trond Biti, som representerer Sokki i denne saken, mener det er begått en feil mot Anders Nils Peder Sokki i denne saken, når reindriftsmyndighetene ikke kunne godta at siidaandelen som klienten fikk på 90-tallet, ikke ble godkjent.

Trond Biti

Advokat Trond Biti mener det er begått en feil mot klienten Anders Nils Peder Sokki i saken om å beholde siidaandel.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Sokki har jo mange ganger fått medhold i at han har godkjent reindrift, blant annet har Reindriftsstyret hele tre ganger godkjent siidaandelen og Landbruks- og matdepartementet har kommet med to uttalelser om at de ikke endrer driftsgodkjennelsen, så vi er veldig optimistiske med tanke på fremtiden, sier Biti.

Slakte hele flokken

Advokaten mener klienten med god tro har jobbet med reindrift i alle disse årene, men føler manglende forståelse fra myndighetene når saken har gått frem og tilbake i systemet.

– Saken er blitt er stor belastning for Sokki, han er jo klar over at om han taper saken i rettsapparatet så kan han bare slakte hele flokken ellers kommer staten til å gjøre det om ingen andre tar han under sin egen drift, men sånne mennesker finner man kanskje ikke i dag, avslutter Biti.

Anders Nils Peder Sokki mener han kommer til å være i reindrifta på en eller annen måte selv om han skulle tape denne saken mot staten.

– Selv om de mener driften er ulovlig kommer jeg nok fortsatt til å jobbe med reindriften, svarer en tenkende Sokki.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK