Hopp til innhold

Kjærligheten førte præriejenta Solvei til et stormfullt båtliv i Tromsø

På fjerde året bor norskamerikanske Solvei Stenslie (27) i en liten båt i Tromsø. Læringskurven har vært bratt.

Solvei Stenslie

BÅTLIV: – Dette er mitt hjem, sier en stolt Solvei Stenslie.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Båtlivet er spennende og var utfordrende i begynnelsen. Da kunne jeg ingenting om båt, men jeg lærer hele tiden, forteller Stenslie.

Præriejenta fra Nord-Dakota med røtter i Voss trives i den lille båten sin på Skattøra Marina i Tromsø.

– Jeg har vokst opp på prærien langt fra havet. Jeg syns det er spennende å være i kontakt med havet. Båten beveger seg hele tiden. Hele havna går opp og ned, forklarer Stenslie.

Solvei Stenslie

SOLVEI OG TILLY: Den lille seilbåten er Solvei Stenslies hjem. Her trives hun godt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Mange stormer

Om vinteren er det mange stormer. Da ruller båten mer enn vanlig. Det kan virke som om forskjellige ting skal løsne og fly av gårde med vinden.

– Da er det vanskelig å sove, men det er egentlig litt fint. Kulda og vinden gir meg en følelse av å være nær naturen, sier Stenslie.

Solvei Stenslie

MUSIKALSK: Solvei spiller forskjellige instrumenter, synger og skriver sine egne sanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det fineste med å bo i en liten båt er det økonomiske.

– Jeg eier alt. Det kunne jeg aldri ha gjort med leilighet og bolig. Det gir meg frihet til å drive med musikk, fastslår Stenslie.

Hun sier at det fineste med å eie plassen man bor er muligheten til å endre alt uten å spørre andre om lov.

Stenslie er barnehagevikar, pianolærer og musiker.

Hun har bachelor i matematikk. Nå studerer hun musikkteknologi og tar årsstudium i russisk.

Forelskelse

Solvei Stenslie ler når hun skal forklare hvorfor en norskamerikaner studerer russisk i Tromsø.

– Det er det alle spør om. Det er et litt innviklet svar. Jeg er i Tromsø litt på grunn av en russisk kar. Jeg ble forelsket i ham og ble interessert i språket, forklarer Stenslie.

Krydderhylle, Solvei Stenslie

KRYDDERHYLLE: Solvei Stenslie er veldig glad i god mat. Derfor har hun laget en hylle med god plass til forskjellig krydder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De møttes i forbindelse med Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF):

– Å lære språket virker veldig vanskelig for meg. Jeg føler at jeg aldri vil klare det. Det er litt derfor jeg har lyst til å få det til, sier Stenslie.

Stenslie er sanger og låtskriver i bandet Gypsy Chicken, som snart skal gi ut et album.

– Bra lagt til rette

Solvei Stenslie bodde begynnelsen i havna midt i byen. Der ble båtboerne erklært uønsket. Derfor flyttet de til Skattøra Marina.

– Nå er jeg i en veldig fin havn. Her er det et servicehus med dusj, drikkevann og vaskemaskin. Det som frustrerer meg er dårlig bussforbindelse til sentrum, sier Stenslie.

Mats Simon Pettersen

TRIVES: Psykologistudent og båtbeboer Mats Simon Pettersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Psykologistudenten Mats Simon Pettersen (30) fra Bodø har bodd i båt i halvannet år.

Han spiller munnspill på hobbybasis. Av og til pleier han å jamme med Solvei Stenslie.

– Det er veldig godt miljø her. Alle er åpne, greie og hjelpsomme. Det er veldig varmt nabolag, sier Pettersen.

Daglig leder i Skattøra Marina, Bjørn Hansen, sier de er meget positive til at det bor folk om bord i båtene.

– Vi ønsker en levende marina. På sikt ønsker vi å legge enda mer til rette, sier Hansen.

Solvei Stenslie og Mats Simon Pettersen

JAMMING: Solvei Stenslie og Mats Simon Pettersen møtes ofte for å jamme.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette sier Solvei Stenslie om sin store russiske kjærlighet.

– Han er som en fjær i vinden. Jeg har ikke sett ham på nesten 5 år. Jeg håper inderlig å se ham igjen. Jeg lever det livet jeg nå lever på grunn av muligheter og ideer han viste meg. Det er jeg uendelig takknemlig for.

Skattøra Marina, Tromsø

SKATTØRA MARINA: På Skattøra Marina er det lagt til rette for at folk skal kunne bo om bord i båt hele året.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat