Hopp til innhold

Sjokket kom da Kirsten Ingers far sa han ville ta livet sitt

– Folk sluttet å snakke om far da han ble syk. Nå ønsker hun mer åpenhet om demens.

Familie på tre stykker foran et juletre

LYKKELIGE: Kirsten Inger Anti sammen med foreldrene sine Marit Somby Anti og Petter Anti. Sykdommen til faren hennes rammet hele familien.

Foto: Privat

For åtte år siden begynte Petter Antis (71) familie se merkbare endringer i måten han snakket på og oppførte seg på.

Hvert år rammes mennesker av demens. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 80 000 og 100 000 personer lever med sykdommen i Norge.

Fortsatt opplever mange stor uvitenhet om demens. For Kirsten Inger Anti (43) og moren Marit Anti (70) ble ikke saken bedre av at i samfunnet rundt dem er det ikke vanlig å snakke høyt om slikt.

Petter og Marit blar i slektsboka

Petter og Marit blar i en slektsbok.

Foto: Frode Grønmo

– Den samiske måten er at vi ikke skal snakke åpent om alt. Vi skal heller skjule ting for andre og omverdenen, sier Marit.

Enormt sinne

Mens resten av familien ble tatt på senga av farens sykdom, hadde Marit i mange år avfeiet det at mannen faktisk slet med hukommelsen.

– Jeg merket lenge før at han begynte å bli glemsk. Han sa det selv flere ganger, at han følte han begynte å bli glemsk.

– Da var jeg raskt ute å si at det var han ikke. Etter hvert var det ikke å ta feil av.

På hvilken måte da?

– Han ble så enormt sint, han var sint på alt og alle hele tiden. Mannen var ikke til å kjenne igjen.

Seksjonsleder i Universitetssykehuset i Nord-Norge Márgget Måsø har jobbet i helsesektoren i 20 år.

Hun bekrefter at sinne er et tidlig tegn på demens.

– Sinne er veldig vanlig symptom, fordi de innser at minnet glipper. De føler en stor redsel, og at de ikke klarer seg slik som før.

Sjokket

Andre symptomer er depresjon og selvmordstanker. Dette fikk datteren Kirsten Inger Anti oppleve.

Kirsten Inger Anti

POSTEN: Kirsten Inger Anti som til vanlig jobber i posten sier at familien har det bedre etter at de bestemte seg for å være åpne om sykdommen til faren.

Foto: Frode Grønmo / NRK

– Under en biltur åpnet pappa seg om at han var trist over at hukommelsen sviktet.

Han sa at han ønsket å ta livet sitt. Det satte et skikkelig støkk i meg, forteller Anti.

Hun sendte en sms til mora. Deretter kjørte hun til legestasjonen.

– Jeg sa til sykepleieren at jeg hadde blitt plaget med dårlig samvittighet, hvis jeg lot ham være og han hadde tatt livet sitt, forteller hun.

Måsø bekrefter at selvmordstanker er en fase tidlig i Alzheimer-sykdommen, som ofte går over.

– Vondt at far ikke kjente meg mer

Hos legen opplevde Kirsten på nytt noe sårt, da faren begynte å spørre etter moren sin. Da innså Kirsten Inger at faren ikke var til stede i hukommelsen.

– Far trodde jeg var søsteren hans. Det var bittert og vondt å begripe at min egen far ikke kjente meg igjen.

Barn og unge blir også berørt av demens, selv om det rammer eldre mennesker. Nasjonalforeningen for folkehelse sier at om lag 350 000 personer er pårørende til en demenssyk.

Mann står foran en reinsdyrskrott

AKTIV: Frem til sykdommen rammet Petter Anti var han aktiv i reindriften, som han jobbet med hele livet sitt.

Foto: Privat

– Vi har lært å leve med sykdommen til far. En del av det er å snakke om sykdommen hans og hva den fører med seg, sier Kirsten Inger Anti.

Kirsten Inger håper åpenheten skal hjelpe, hør det i podkasten Eallima mohkit – Áhčči aiggui iežas heakkahuhtit.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK