For åtte år siden begynte Petter Antis (71) familie se merkbare endringer i måten han snakket på og oppførte seg på.
Hvert år rammes mennesker av demens. Folkehelseinstituttet anslår at mellom 80 000 og 100 000 personer lever med sykdommen i Norge.
Fortsatt opplever mange stor uvitenhet om demens. For Kirsten Inger Anti (43) og moren Marit Anti (70) ble ikke saken bedre av at i samfunnet rundt dem er det ikke vanlig å snakke høyt om slikt.
– Den samiske måten er at vi ikke skal snakke åpent om alt. Vi skal heller skjule ting for andre og omverdenen, sier Marit.
Enormt sinne
Mens resten av familien ble tatt på senga av farens sykdom, hadde Marit i mange år avfeiet det at mannen faktisk slet med hukommelsen.
– Jeg merket lenge før at han begynte å bli glemsk. Han sa det selv flere ganger, at han følte han begynte å bli glemsk.
– Da var jeg raskt ute å si at det var han ikke. Etter hvert var det ikke å ta feil av.
– På hvilken måte da?
– Han ble så enormt sint, han var sint på alt og alle hele tiden. Mannen var ikke til å kjenne igjen.
Seksjonsleder i Universitetssykehuset i Nord-Norge Márgget Måsø har jobbet i helsesektoren i 20 år.
Hun bekrefter at sinne er et tidlig tegn på demens.
– Sinne er veldig vanlig symptom, fordi de innser at minnet glipper. De føler en stor redsel, og at de ikke klarer seg slik som før.
Sjokket
Andre symptomer er depresjon og selvmordstanker. Dette fikk datteren Kirsten Inger Anti oppleve.
– Under en biltur åpnet pappa seg om at han var trist over at hukommelsen sviktet.
– Han sa at han ønsket å ta livet sitt. Det satte et skikkelig støkk i meg, forteller Anti.
Hun sendte en sms til mora. Deretter kjørte hun til legestasjonen.
– Jeg sa til sykepleieren at jeg hadde blitt plaget med dårlig samvittighet, hvis jeg lot ham være og han hadde tatt livet sitt, forteller hun.
Måsø bekrefter at selvmordstanker er en fase tidlig i Alzheimer-sykdommen, som ofte går over.
– Vondt at far ikke kjente meg mer
Hos legen opplevde Kirsten på nytt noe sårt, da faren begynte å spørre etter moren sin. Da innså Kirsten Inger at faren ikke var til stede i hukommelsen.
– Far trodde jeg var søsteren hans. Det var bittert og vondt å begripe at min egen far ikke kjente meg igjen.
Barn og unge blir også berørt av demens, selv om det rammer eldre mennesker. Nasjonalforeningen for folkehelse sier at om lag 350 000 personer er pårørende til en demenssyk.
– Vi har lært å leve med sykdommen til far. En del av det er å snakke om sykdommen hans og hva den fører med seg, sier Kirsten Inger Anti.
Kirsten Inger håper åpenheten skal hjelpe, hør det i podkasten Eallima mohkit – Áhčči aiggui iežas heakkahuhtit.