Det skriver .
Det ble skrevet en lang ønskeliste når samene og kirken møttes i Kiruna for tre år siden - et møte kalt ságastallamat, samtaler. Det var en ny start for å fortsette forsoningsprosessen som startet for over ti år siden, da biskop Karl-Johan Tyrberg spurte samene om unnskyldning for undertrykkelse som gjorde at joik og den gamle samiske religionen ble stemplet som synd.
Under samtalene kom det fram at samene ønsket et større kirkelig engasjement i samiske justis- og rettighetsspørsmål.
Skuffet
– Det er en risiko for at den svenske kirken og storsamfunnet gjør det for lett for seg selv når man for alvor ikke lever seg inn i hvor forferdelig alvorlig dette var. En forsoningsprosess er mye mer enn å bare si beklager, sier tidligere erkebiskop Anders Wejryd til SR Sameradion og SVT Sápmi.
En av dem som deltok på samtalene for tre år siden var Eva Rehnsfeldt, som i over tjuefem år har arbeidert i kirken, blant annet med samiske gudstjenester.
– Jeg er så skuffet over beslutningen til Kirkemøtet. Jeg synes det er veldig trist at ingen tør å gjøre noe med dette, ILO. Det er en feighet uten like, synes jeg, sier Rehnsfeldt.
ILO 169 er ratifisert i Norge og skal ratifiseres i Finland. Konvensjonen anerkjenner samiske rettigheter.
– Jeg mener de skal ta et stilling til ILO også. Kirken har ikke vært veldig aktiv i samiske spørsmål tidligere, så jeg synes de bør skjerpe seg, sier Rehnsfeldt.
– Hadde betydd mye
Også leder i det samiske rådet i den svenske kirken Sylvia Sparrok er skuffet.
– Mitt håp ble knust, jeg hadde virkelig håpet på en annen avgjørelse.
Hun sier at det ville ha betydd mye om den svenske kirken hadde støttet en ratifisering av ILO 169.
– Det hadde betydd at de anerkjente samene som urfolk.
