Denne undersøkelsen baserer seg dels på hvordan et innsynskrav blir håndtert, dels på tilgjengeligheten av viktig informasjon på kommunenes hjemmesider og dels på et spørreskjema til kommunene selv, skriver Pressens offentlighetsutvalg om åpenhetsindeksen 2018. Høyeste mulige skår i undersøkelsen er 30,5 poeng og minste er minus 13.
Kautokeino kommune/Guovdageainnu suohkan kommer dårligst ut med minus seks poeng mens Ørland kommune oppnår 26 poeng av landets 422 kommuner. Landsgjennomsnittet ligger på 13 poeng.
De samiske kommunene
Av de andre samiske kommunene som er blant de 25 kommunene i landet med 5 poeng eller mindre, der finner vi også Tysfjord/Divtasvuodna med 1 poeng, Lavangen/Loabák med 3 poeng og Snåsa/Snåase med 5 poeng.
Det er likevel flere av de samiske kommunene som ligger godt over landsgjennomsnittet på åpenhetsindeksen, hvor gjennomsnittet er 13 poeng.
Både Hattfjelldal/Aarporte med 15,5 poeng, Røyrvik/Raarvihke med 14 poeng og Røros, som snart vil bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, oppnår 15 poeng på åpenhetsindeksen 2018. De ligger dermed over landsgjennomsnittet på åpenhet.
Ikke svart på henvendelsen
Kåfjord/Gáivuotna med 7 poeng, Porsanger/Porsáŋgu med 9,5 poeng, Karasjok/Kárášjohka med 11,5 poeng, Nesseby/Unjárga med 12 poeng og Tana/Deatnu med 12,5 poeng er de andre samiske kommunene.
Karasjok kommune er en av flere som ikke har svart på spørreskjemaene Pressens offentlighetsutvalg har ønsket opplysninger om.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKPressens offentlighetsutvalg legger til at Karasjok kommune, Tysfjord kommune og Snåsa kommune er blant de kommune som etter gjentatte oppfordringer ikke har svart på spørreskjemaet og poengberegningen er da gjort for de opplysningene offentlighetsutvalget selv har vært i stand til å samle inn om disse kommunene.
