NRK Meny
Normal

– Ny undervisningsmodell fungerer godt

Kautokeino barneskole kvitter seg med eldgammel praksis

elev og lærer

Sara Elena synes det er fint at elever med norsk morsmål har begynt i hennes klasse.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

På slutten av 1960-årene fikk samiskspråklige barn i Kautokeino kommune for første gang i historien undervisningstilbud på samisk i grunnskolen. Før det fikk alle barna undervisning kun på norsk.

– Dette medførte at elevene måtte segregeres til forskjellige klasser, forteller Julie Eira. Norskspråklige elever fikk fortsatt undervisning på norsk, mens samiskspråklige barn fikk undervisningen på samisk.

Elever med norsk og samisk morsmål er blitt delt inn i forskjellige klasser i nesten 50 år i barneskolen i Kautokeino. Nå er barna samlet igjen.

Julie Eira

Tidligere rektor Julie Eira

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Opphevet eldgammel praksis

Ungdomsskolen i Kautokeino kommune har hatt både samiske og norske elever i samme klasse i flere år allerede, men i vår bestemte barneskolen seg for å gjøre det samme fra femte klasse og oppover . Grunnen til dette er at skolen ønsker at flere barn skal bli tospråklige i tidlig alder.

Barna i Kautokeino barneskoles femte klasse er glade for å få flere medelever.

– Jeg synes det er bra at flere elever lærer seg samisk, fordi samisk er et minoritetsspråk og det er ikke så mange som behersker språket, sier femteklassingen Sofia.

Elever med samisk og norsk som morsmål begynte på samme klasse i Kautokeino barneskole.

Sofia og Sara Elena begynte i ny femteklasse, med både norskspråklige og samiskspråklige elever.

Samisk språk har større verdi i dag

Julie Eira har vært rektor for barneskolen i 13 år, fra slutten av 1970-årene frem til 1990.

I løpet av den tiden tenkte hun ikke en gang tanken om å blande elever med norsk morsmål med samiske elever.

– Den gang var det ingen vitenskapelig forskning som kunne fremme et slikt tiltak, sier Eira.

Hun forklarer at samisk språk hadde mindre status når hun var rektor.

– Vi fryktet for det samiske språket. For eksempel hvis det var tre barn som lekte, og en av de ikke behersket samisk, så ville all kommunikasjon skli over fra samisk til norsk, sier Julie Eira.

I dag er hun av en annen oppfatning.

– I dag har samisk en større status. Flere og flere barn er tospråklige. Dermed tror jeg ikke at norsk vinner like lett når barn leker. Dette fordi barna med norsk morsmål vil kunne forstå samisk og kommunisere på samisk, sier Eira.

Risten Garen Siri

Risten Gáren Siri

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Litt krevende, men det fungerer

Lærer for femteklassingene Risten Gáren Siri har tro på den nye praksisen, selv om dette skoleåret kun har vart i fem dager hittil.

– Det er selvfølgelig litt krevende, men jeg spør elevene som har norsk som morsmål om de klarer å følge med. Hvis de ikke forstår så oversetter jeg, sier hun.

Selv om den nye undervisningsmodellen fungerer godt, så deles klassen i to grupper når elevene har undervisning i matematikk, samisk og norsk.

De med samisk som morsmål får undervisning i samisk som førstespråk, og de andre får samisk som andrespråk. Det samme gjelder for norskfaget. Der får norskspråklige undervisning i norsk som førstespråk, mens de andre får opplæring i norsk som andrespråk, forklarer læreren.

– Tør å si fra

Femteklassingene Sofia og Sara Elena er overbeviste om at de norskspråklige elevene vil lære seg samisk.

– Jeg bruker å snakke både på norsk og samisk med norskspråklige elever. Hvis de ikke skjønner noen ganger hva jeg sier på samisk, så bruker jeg å forklare dem hva jeg sier, forteller elevene.