NRK Meny
Normal

Kátjá Márjá får ikke bruke sitt rette navn - Sametinget mener staten nå må ta ansvar

Kátjá Márjá Berg Grønnli (16) får ikke bruke sitt rette navn fordi offentlige registre ikke behersker de samiske bokstavene. Sametinget mener at det må det gjøres noe med nå når folkeregisterloven skal moderniseres.

Kátjá Márjá Berg Grønnli

Kátjá Márjá Berg Grønnli fortalte NRK tidligere i år at navnet hennes bare har blitt skrevet riktig én eneste gang, da hun ble døpt i Karasjok kirke.

Foto: NRK

Finansdepartementet har hatt forslag til ny folkeregisterlov ute på høring. Både Sametinget og samisk språkutvalg har kommet med merknader.

Sametingets innspill gjelder registrering av bruk av samisk språk og muligheten til bruk av samiske skrifttegn i offentlige registre.

Digitale hindringer en alvorlig trussel mot språket

Det er syv nordsamiske bokstaver som offentlige registre og andre institusjoner ikke behersker skriftlig: «á, č, đ, ŋ, š, ŧ, ž». I Folkeregisteret er det mulig å registrere navn med á, men ikke alle offentlige registre ser ut til å beherske á.

Kátjá Márjá Berg Grønnli (16) er en av dem som har blitt ufrivillig «omdøpt» hele sitt liv . Navnet hennes er ikke skrevet korrekt på noen av identitetskortene hennes, slik som skolebevis, bankkort og sertifikat. Hun har hele sitt liv har vært nødt til å identifisere seg som «Katja Marja».

Sametinget mener at digitale hindringer for bruk av skriftlig samisk språk er en alvorlig trussel mot det mest grunnleggende: kun gjennom bruk av samisk språk kan man bevare og styrke språket.

Sametinget viser til det ansvaret staten har for å legge forholdene til rette for at det skal være mulig å bruke samiske bokstaver i offentlige registre.

Ved å vise at det går an, vil offentlige organer kunne bane vei for at samiske skrifttegn også kan brukes for eksempel i bankkunders betalingsmeldinger, mener Sametinget.

Vil ha mulighet for registrering av to førstespråk

De skriver i høringssvaret at en ny folkeregisterlov vil gjøre det mulig å få med registrering av samisk språk. Mange samisktalende barn lærer samisk og norsk samtidig når foreldrene bruker hvert sitt morsmål med sitt barn.

Sametinget mener at det derfor vil være relevant å ta opp spørsmålet om muligheten for registrering av to førstespråk som ofte er det normale i tospråklige familier.

Sametinget vil følge opp denne saken som konsultasjonssak.

Behov for oversikt over antall samiske språkbrukere

Samisk språkutvalg har også kommet med innspill til ny folkeregisterlov. Utvalget mener at utarbeidelse av statistikk over samiske språkbrukere er en forutsetning for god og treffsikker språkplanlegging. Derfor mener utvalget at staten må ta ansvar for å muliggjøre registrering av samiske språk i Norge.

Det er en gjennomgående utfordring i utvalgets arbeid at det ikke foreligger statistikk eller oversikt over antall samiske språkbrukere og hvor de bor i landet. Utvalget mener at manglende statistikk må ses som et brudd på internasjonale forpliktelser overfor urfolk.