Hun var to år da Riddu-festivalen startet opp

Riddu-eventyret i Manndalen i Troms startet sommeren 1991 med en grillfest i skogen. Med årenes løp har den vokst seg til å bli en anerkjent, internasjonal urfolksfestival, og både frivillige og publikum kommer hvert år langveis fra for å få den med seg.

– I år har vi frivillige som har kommet helt fra både Canada og Kina, i tillegg til flere europeiske land, forteller festivalsjef Karoline Trollvik.

Hun debuterte som sjef i fjor, og er én av fire personer som jobber heltid for å få Riddu Riđđu til å gå rundt. Trollvik mener at staben de siste årene har begynt å jobbe mer profesjonelt.

– Vi er flinke til å tilrettelegge og til å planlegge enda mer. I tillegg har vi en person som kun jobber med økonomi, som sørger for at alt er på stell der.

• Les alt om Riddu-festivalen her!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hver sommer på Riddu

27-åringen fra Kåfjord brukte selv samtlige av sine sommere i tenårene på å vanke på Riddu-sletta, og sitter igjen med uforglemmelige minner. Høydepunktet var å kunne få ta på seg kofta, og møte andre som hadde samme forhold til det samiske.

– Både den gang da og nå føles vi som en familie. Det ligger et sosialt aspekt ved festivalen som er litt ubeskrivelig.

Lene Hansen var blant ungdommene som i 1991 var med på å stifte Gáivuona Sámi Nuorat, Kåfjord sameungdom. Det var også de som startet opp med Riddu-festivalen.

Hun fortalte til NRK i fjor at Riddu startet opp i en tid hvor folk flest i Kåfjord var veldig provosert over at kommunen ble en del av det samiske forvaltningsområdet.

Nettopp derfor ble festivalen enda viktigere.

– Jeg tror at med Riddu fikk man en plass til å både prøve og øve seg, og lukte på det samiske. For det å melde seg inn samemanntallet var veldig alvorlig. Riddu var en fin plass hvor man kunne forsone seg med den historien man hadde, og også være den man faktisk var.

Inviterte fra utlandet

Karoline Trollvik tror festivalen har vokst seg større og større på grunn av menneskene som har stått og fortsatt står bak konseptet.

– Man begynte å invitere andre urfolk fra andre land. Det skjedde egentlig ganske naturlig, for mange som var i foreningen hadde et nettverk eller var engasjert på et internasjonalt plan, sier Trollvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hun tror også festivalen er viktig for mange med tanke på å bevare språk og kultur.

– Tanken om at man kunne jobbe sammen om det, bli inspirert av hverandre, styrke hverandre. Det har hjulpet mye.

Det er heller ikke til å legge skjul på at engasjementet rundt Riddu Riđđu ofte går i arv. Mange av de som jobber i staben er barn av tidligere festival-medarbeidere.

– Det er drivkraften som er deilig. Den største motivasjonen er engasjementet blant alle sammen her, avslutter Trollvik.

Else Grete Broderstad, ved senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, mener festivalen har hatt en helt uvurderlig betydning. Les hvorfor her!