Nå vurderer staten lovendring

Svein Holmestrands kamp begynte i 2000, da han ble syk. Siden den gang har kampen om å få hjelp vært hard.

– Man burde hatt advokatutdanning før man blir syk, sier han.

For å få ting gjort i hverdagen, fikk han en brukerstyrt personlig assitent (BPA). Men i 2004 kutttet Karasjok kommune BPA-ordningen hans, slik at han fikk hjelp kun 10 timer i uka.

Han mente at han trengte flere timer, så han klagde på vedtaket. Og det var her det hele startet.

Purret på kommunen

August 2012 gikk klagen inn til kommunen, men han fikk ikke svar. Etter to måneder begynte han å purre. Men ingenting skjedde.

I november så han seg nødt til å informere Fylkesmannen i Finnmark. 18. november 2012 ble saken lagt på fylkesmannens bord. De satte en svarfrist til kommunen 25. desember 2012, men dette ble ikke overholdt. De prøvde gjentatte ganger å kontakte kommunen, men henvendelsene ble ikke besvart.

Mars 2013 måtte derfor fylkesmannen informere Statens helsetilsyn. Og det er første gang helse- og sosialavdelingen ved Fylkesmannen i Finnmark har måttet ty til Helsetilsynet.

Linda Kråkenes, fungerende avdelingsleder ved Fylkesmannen i Finnmark, sier at kommunen har opptrådt uforsvarlig når de ikke overholder svarfrister.

– Dette innebærer at fylkesmannen ikke kan utføre sin jobb som klageinstans, sier Kråknes.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er enig med Kråkenes, og er klar i beskjeden sin:

– Ja, Karasjok kommune har brutt loven. De skal svare både innbyggeren som har klagd, og de skal svare fylkesmannens og Helsetilsynets henvendelser, sier Høie.

Har ikke hatt behov om sanksjon

Helse- og omsorgstjenesteloven har manglende sanksjonsmuligheter, og Høie hadde aldri trodd at det ville bli behov for det.

– Helse- og omsorgstjenesteloven har ingen sanksjonsmuligheter for kommuner i denne type saker. Det er rett og slett fordi vi ikke hadde trodd at det ville skje at en kommune ikke følger loven. Men nå er vi inne i et arbeid hvor vi faktisk vurderer om det er nødvendig, forteller Høie.

Juni 2014 ble Helse- og omsorgsdepartementet informert om saken. Helsetilsynet forklarer i brevet at de har skrevet brev både til rådmannen og ordføreren, slik at både øverste administrative og politiske ledelse i kommunen er kjent med saken. Men ingenting skjedde her heller.

Høie er overrasket over at ordfører og kommunen ikke har svart på brevene fra tilsynsmyndighetene.

– I alle mine år i politikken, så har jeg aldri hørt om lignende. De som har det ytterst politiske ansvaret i saken er faktisk ordfører og kommunestyret i Karasjok kommune, sier Høie.

– Intern svikt i kommunen

Ordfører i Karasjok ønsker ikke å svare på kritikken fra ministeren, og henviser til nytilsatt rådmann Elfrid Boine.

Hun forklarer at denne saken har pågått i flere år, men da hun ble tilsatt i juni, tok hun fatt i saken. Boine sier at hun har svart på Fylkesmannens henvendelser i juli.

– Hvorfor Fylkesmannen ikke har fått svar før nå, det er et godt spørsmål. Men vi har nå tatt fatt i saken, og går gjennom rutinene våre, sier Boine.

Hun sier at det er tydlig en rutinesvikt innenfor administrasjonen i kommunen. Og mener at det er unødvendig at slike ting skjer.

– At én sak ikke blir fulgt opp, er én sak for mye. Og hvis loven må endres, så må vi rette oss etter det, sier Boine.

– Veldig beklagelig

Helseministeren ser på saken som svært alvorlig.

– Dette handler om rettssikkerheten til innbyggere, og at samfunnet har noen spilleregler som er nedfelt i lov. Det er forventet at et myndighetsorgan som en kommune forholder seg til disse, sier Høie.

Han sier at det er veldig beklagelig at innbyggere blir behandlet på denne måten.

– Min oppfordring er at kommunestyret og dets medlemmer nå tar fatt i denne saken, og bidrar til at Karasjok kommune ikke blir kjent for den type oppførsel overfor innbyggere og andre myndighetsorganer, sier Høie.

• Les også tidligere saker:
• Slår helse-alarm i Karasjok
• Truer med tvangsmulkt
• Frøs i flere døgn på helsesenteret
• Hjelperne sliter ut foreldre