Hopp til innhold

Karasjok anker Arnar-dommen

Kommunestyret i Karasjok vedtok i dag at de godtar ikke å betale en erstatning på én million kroner til Arnar Vuolab Jørgensen.

Kommunestyremøte i Karasjok

BEHANDLET MOBBE-DOM: Kommunestyret behadlet Arnar-dommen i dag. Ordfører Svein Atle Somby og varaordfører John Nystad sitter foran lengst til høyre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Svein Atle Somby

STØTTER ANKE: Ordfører Svein Atle Somby (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kommunestyret i Karasjok begynte behandlingen av saken kl. 16.47. Selve behandlingen skjedde bak lukkede dører.

Men presse og publikum fikk være tilstede under selve avstemningen. Kl. 18.55 vedtok kommunestyret anken med ti mot ni stemmer.

– I domsslutningen står det at retten har uttrykt tvil til sin konklusjon. Derfor anker vi, forklarer ordfører Svein Atle Somby.

Vurderte dere de menneskelige sidene av saken før dere vedtok å anke dommen?

– Det gjør vi alltid. De menneskelig siden andre andre sider av slike saker er alltid med i vurderingen, bedyrer Somby.

Jovna Ailo Anti

MOT ANKE: Jovna Ailo Anti (Karasjok Lista)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jovna Ailo Anti i Karasjok Lista er uenig.

– Det er veldig synd for kommunen at det ble flertall for å gå videre med saken til lagsmannsretten. Det gir et inntrykk at vi ikke tar ansvar for at det foregår mobbing i kommunen. Det vil gi kommunen vår et veldig dårlig rykte. I samme møtet har vi snakket om bolyst og hvordan vi skal få barnefamilier til å bosette seg i Karasjok. Så viser denne avstemningen at vi ikke mener alvor, mener Anti.

Vant saken fullt ut

7. juni avsa Indre og Østre Finnmark tingrett dommen.

Arnar Vuolab Jørgensen

BLE MOBBET: Arnar Vuolab Jørgensen.

Foto: Ulrik Enersen / NRK

I dommen heter det at «saksøker har vunnet saken fullt ut». Fra 2007 til 2010 var Arnar Vuolab Jørgensen elev ved Karasjok grunnskole.

Tingretten fastslår at Arnar Vuolab Jørgensen har krav på erstatning for mobbingen som skjedde på skolen. Karasjok kommune skal innen to uker betale 1.013.510 kroner i erstatning for mén og inntektstap til Arnar Vuolab Jørgensen.

Kommunen avviste kravet

Som 13-åring fortalte Jørgensen om mobbingen i Brennpunkt-dokumentaren «Arnar og Mia». Deler av dokumentaren ble også brukt som bevis under rettssaken.

Jørgensen bor nå i Arendal. Under rettssaken avviste kommunen kravet. De erkjenner likevel at Jørgensen har blitt mobbet på skolen.

Arnar Vuolab Jørgensen på skolen

ALENE: På skolen i Karasjok var Arnar Vuolab Jørgensen ofte alene. Mobbingen var dog det verste.

Foto: NRK Brennpunkt

– Fire stykker kom inn i klasserommet og låste døra. De sparket meg på føttene og nedentil. Jeg prøvde å komme meg ut. Jeg gikk ikke på skolen dagen etter. Jeg hadde ikke lyst når de hadde gjort det.

Slik forklarer Jørgensen en mobbeopplevelse i Brennpunkt-dokumentaren. I dokumentaren deltar også flere av dem som mobbet Arnar på grunnskolen i Karasjok.

I retten fortalte 25-åringen at situasjonen var så skremmende at han skulle hoppe ut av vinduet fra andre etasje.

I siste liten var det en annen elev som dro ham tilbake i klasserommet igjen.

Korte nyheter

  • For første gang i Nord-Norge

    For første gang siden 1978 skal den Nordiske dialektologkonferansen i år arrangeres i Nord-Norge. Konferansen er den 12. i sitt slag og blir arrangert i Alta nå fra 15 og frem til 17. August. Konferansen tar for seg variasjoner i dialekt og har struktur, ideologi og mangfold som tema.

  • UiT bruker mye penger på fusk

    UiT Norges Arktiske Universitet har hittil i år brukt 300.000 kroner på å betale advokatene til studenter som anklages for fusk. Det skriver avisa iTromsø. Så mange som 46 studenter ble i følge avisa utestengt fra UiT i fjor for fusk på eksamen, et rekordhøyt antall. De 300.000 UiT foreløpig har brukt, angår utgifter til 22 enkeltsaker. Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp til de det angår.

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Spår at joik erstatter nasjonalsang

    På lørdag ble "Sámi Eatnan Duoddariid" av Nils-Aslak Valkeapää vedtatt som den samiske nasjonaljoiken under Samerådets 22. konferanse i Gällivare. Nå spår litteraturviter Harald Gaski at folk kommer til å bruke joiken som samenes nasjonalsang

    – Jeg har på følelsen at denne joiken kommer til å erstatte Samefolkets sang. Det blir spennende å se hvilken av de som kommer til å høres under feiringen av samenes nasjonaldag om ti år, sier Gaski.

    Sametingets plenumsmøter åpnes alltid med Isak Sabas samefolkets sang. Sametingsrepresentant for flyttsamelista Berit Marie P. Eira forteller at hun ikke er klar for å bytte ut samefolkets sang med nasjonaljoiken.

    – Jeg syns det er veldig passende å starte plenumsmøtet med samefolkets sang, men håper vi ikke kommer til det stadiet at det blir konkuranse mellom joiken og sangen.