-Det var jo samene som hadde børse. Så man forstår at de holdt blyfunnet hemmelig. Men om det ble brukt tvangsmiddel som tortur for på få dem til å avsløre funnet vet man jo ikke, sier leder i Museum Nord Tysfjord, Lars Børge Myklevold.
Myklevold har sett nærmere på historien som utspant seg på 1700-tallet i Tysfjord der samene holdt hemmelig et blyfunn i fjellene der. Og han har også dokumentert det man antar kan være denne blyåra.
Lokking eller tvang
Vi må tilbake til1700-tallet. Grensen mellom Norge og Sverige skulle fastsettes, og major Peter Schnitler beretter i sin Grenseeksaminasjonsprotokoll fra årene 1742-1745 om blant andre sitt besøk i Tysfjord.
Der kan man lese om majoren som på sin reise fikk se en malmklump. Denne malmklumpen hadde lensmannen fått av det som Schnitler betegner som "en Svensk Øst-lap" som ikke vil fortelle noen om funnstedet.
Det er da Schnitler foreslår å skrive til fogden i Salten for å prøve å lokke samen til å vise funnstedet, eller bruke tvangsmiddel.
Forståelig
-Grunnen til at samene hegnet om dette funnstedet forstår man jo. For samene hentet jo bly herfra og støpte kuler. Det trengte de til børsene sine. Det var sjelden at bufolk hadde børse. Det var jo samene som brukte børse, og det er klart at dersom man røpet dette, tok myndighetene over, og da hadde man ikke gratis bly lengere, sier museumleder Lars Børge Myklevold.
Sammen med lærer og kjentmann Svein Berg fra Kjøpsvik har museumslederen funnet fram til ei lita blygruve i Funta i Tysfjord, rundt 400 meter over havet. Og denne blyåra kan være den som Schnitler sikter til.
I 1901 ble stedet "gjenfunnet" og en prøvedrift ble igangsatt, men åra ble ikke funnet drivverdig.
Funnstedet og historien skal nå inkluderes i ei bok som Museum Nord skal utgi. Ei bok om bergverksdrift i Ofoten som i første omgang utgis bare på norsk og engelsk.
Fra Major Peter Schnitler sin Grenseeksaminasjonsprotokoll 1742-1745:
"1743. Julij 29. Reist fra Kiøbsnæss ud igjennem Fiorden i Nord Norge Vest til Barøe 2 1/2 Miil Hvor Lensmanden Ole Iversen i Lødingens Gield boede paa samme Øe, til majoren leverte en Ertzt-Prøve, mørkeblaa, og tung, udseendes til at holde Bly-Malm; Samme Ertzt-Stykke havde han faaet af en Svensk Øst-Lap, som om sommeren sidder paa de Norske Fielde af Tysfiorden, Knud Nielsen, med hvilken han (Lendsmanden) har vel været i Færd, at faae vide Stædet, men Lappen har ei villet aabenbare det; Uforgribelig meenes: Man kunde prøve Malm-Stykket, og, om deri skulle findes noget af Sølv, som kunde være værd, at giøre sig Umage for, kunde der skrives til Fogden i Salten, at han med bemeldte Lensmand bevægede Lappen enten med gode Løfter, eller med Tvangs Middel, til at udviise Stædet".
