Hopp til innhold

Kan være flere drepte urfolkskvinner i Canada enn man har trodd

Tallet på forsvunnede og drepte urfolkskvinner i Canada siden 1980 kan være så høyt som 4000.

Trommeprotest under "Idle No More"

Urfolk i Canada har i årevis protestert mot at myndighetene ikke bryr seg om at mange urfolkskvinner har forsvunnet eller blitt drept. Den nye statsministeren Justin Trudeau har lovt at det nå skal settes i gang en nasjonal gransking i saken.

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

Man har tidligere anslått at rundt 1.200 urfolkskvinner i Canada forsvunnet eller blitt drept i løpet av de siste 30 årene.

Minister for urfolks- og nordligespørsmål i Canada Carolyn Bennett sier at man ikke har nøyaktige tall over hvor mange som er forsvunnet eller blitt drept.

Det skriver BBC News .

Underrapportering

Minister for kvinners statusi Canada Patty Hajdu sier at forskning fra Native Women's Association of Canada (NWAC) setter tallet til mer enn 4000. Hun sier at tallet kan forklares med underrapportering eller at politiet unnlater å undersøke saken.

– Tallet hopper opp kraftig når man begynner å legge inn dødsfall hvor for eksempel man har hevdet at det var et selvmord eller naturlig død, hvor det egentlig er tegn på at det kanskje ikke var det.

Tallet 1200 kom fra en politirapport om savnede kvinner i tidsrommet 1980 - 2012.

– Nasjonal tragedie

CANADA-POLITICS/ Canada's new Minister of Indigenous and Northern Affairs Carolyn Bennett is sworn-in during a ceremony at Rideau Hall in Ottawa

Minister for urfolks- og nordligespørsmål i Canada Carolyn Bennett

Foto: CHRIS WATTIE / Reuters

En nasjonal gransking skal settes i gang om kort tid. Ministrene Hajdu og Bennett, sammen med justisminister Jody-Wilson Raybould, har fått utført intervjuer med flere tusen pårørende over hele Canada.

Ministrene ønsket å undersøke årsakene til vold mot urfolkskvinner og -jenter, som skal føre til anbefalinger til konkrete tiltak for å hindre fremtidig vold.

– Uansett tall, det at så mange urfolkskvinner og jenter er forsvunnet eller drept er en nasjonal tragedie, som vår regjering er nødt til å gjøre noe med umiddelbart, sier Bennett til BBC News.

Det var Canadas nye statsminister Justin Trudeau som lovte total fornyelse av forholdet til urfolket med å sette igang med å etterforske drap og forsvinninger av urfolkskvinner i løpet av tre tiår .

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.