Hopp til innhold

Hilsen fra Vuorašjávri: – Dette er mye bedre enn Paris

– Den beste ferien er å sitte i ro og mak og vente på at fisken skal bite. Dette er mye bedre enn Paris og fortauskafeene, sier ekteparet Pål og Liv Ellen Øien fra Alta.

TV-reportasje om påsketurister ved Vuorašjávri, som er et stort fiskevann i Kautokeino. Reporter:Liv Inger Somby. Foto: Jan Tore Trysnes.

Innsjøen Vuorašjávri i Kautokeino er yndet påskereisemål på Finnmarksvidda.

Vuorašjávri - et stort fiskevann like utenfor Kautokeino. Dette er området for de som liker jakt, fiske og friluftsliv.

Hyttefeltet strekker seg på begge sider av vannet. Både lokale innbyggere og altaværinger foretrekker å feire påsken her.

Vi treffer ekteparet Øien og et av deres vennepar, Lillian og Bjørn Tore Johansen, som også er fra Alta.

De har fisket på isen i flere dager.

– På den her tida av året da skal man være på Finnmarksvidda, sier Pål og Liv Ellen. De kan ikke tenke seg å dra bort til sørligere breddegrader når påskefreden senker seg.

Her kan de sitte i dagesvis

Slik kan de sitte i dagesvis, fiske er et lidenskap, sier Pål og Liv Ellen Øien og venneparet Lillian og Bjørn Tore Johansen fra Alta.

Foto: Liv Inger Somby

Lidenskapelige isfiskere

– Vi har det som plommen i egget. Vi koser oss og treffer masse hyggelige folk her på vannet, sier ekteparet Øien

De forteller at været har vært nydelig de siste dagene og de også har fått en del røyer de siste dagene. Den største fisken var på nesten 1,5 kg.

Hvor er dagens fangst?

– Den er fremdeles under isen. Kanskje det blir fersk fisk litt senere på dagen, sier Pål og smiler lurt til kona.

Begge to er ivrige fiskere og de begynner med isfiske tidlig om vinteren.

Vi foretrekker et slaraffent liv på vidda

Det har blitt noen røyer på ekteparet fra Alta. Her sitter de fortsatt og venter på napp, men humøret er på topp selv om det skulle drøye med fangsten.

Foto: Liv Inger Somby

Hannahs eventyrverden

Hanna Konstanse Pentha Hætta (8) har tatt med venninnene Amanda og Sabrina til Vuorašjávri. De har egne lekeområder hvor fantasien blomstrer.

– Vi har egen eventyrskog og vi har også en liten holme hvor vi får lov til å leke. I dag har vi laget et nytt eventyr om ulven og barna. Amanda er ulven og hun prøve å fange oss, men vi klarer å rømme fra henne, forteller Hannah Konstanse.

Hun er på besøk hos besteforeldrene. Hun viser oss rundt i hytteområdet og forteller at den gamle hytta skal snart rives.

Barn på hyttetaket

Hannah og lekekameratene elsker å hoppe ned fra hyttetaket. - Jeg liker ikke at den gamle hytta skal rives, sier Hannah Konstanse.

Foto: Liv Inger Somby

– Vi skal bygge en ny hytte og den gamle hytta skal rives. Det er jo litt kjedelig, fordi jeg liker best den gamle lille hytta. Der kan jeg hoppe ned fra taket, sier Hannah.

Hun har også bygd en snøhule med tunneler, slik at de kan krype langt innover.

– En snøhule kan ikke være stor, ellers kan den rase ned, sier Hannah som forteller at hun kan noen av fjellvettreglene.

Man skal være forsiktig i snøen og på isen, sier 8-åringen.

Hannahs bestemor, Kari Hætta Bakkeløkken, kaller Vuorašjávri hennes påskeparadis.

Her sitter vi dagen lang og tar imot folk, vi vinker inn kjentfolk og kaffen den er alltid varm hos, sier Hætta Bakkeløkken. Favorittmaten som serveres ved bålet er fersk tørkakjøtt.

Hannahs eventyrverden

Hannah Konstanse og venninnen Amanda savner ikke TV og internett. - Vi kjeder oss ikke, fordi vi liker å være ute hele dagen, sier de to jentene.

Foto: Liv Inger Somby

Emmy har gått på ski i 70 år

Midt på vannet treffer vi en sprek 74-åring som har vært på en lang skitur. Daglig tar hun en runde rundt vannet.

– I dag ble det en tur på åtte kilometer, men jeg bruker også å ta lengre turer, sier spreke Emmy Bjerkås fra Alta.

Hun forteller at skiføret er nydelig på Finnmarksvidda.

– Jeg har alltid likt å gå på ski og når man tar ekstra lange turer, da kan man bare la tankene vandre - drømme seg bort og gå i mine egne tanker.

Den spreke 74-åringen har gått på ski i 70 år, de første skiturene tok hun da hun var fire år gammel.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.