NRK Meny
Normal

Kan si opp avtale om språkpenger

Ordførerne i Kautokeino og Karasjok er svært misfornøyd med tildelingen av tospråklighetsmidler fra Sametinget. I dag har toppledelsen i Kautokeino kommune møtt Sametingspresidenten, og forklart denne frustrasjonen.

Klemet Erland Hætta

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta er ikke fornøyd med tildelingsordningen for tospråklighetsmidler.

Foto: Roger Manndal

I løpet av de siste fem årene har Kautokeino kommune fått 38 millioner kroner fra Sametinget i tospråklighetsmidler, og Karasjok kommune ca. 37 millioner kroner i samme periode, men kommunene er ikke fornøyd med tildelingsordningen.

For en måned siden skrev Kautokeino kommune til Sametinget om at samarbeidsavtalen om tospråklighetsmidler ikke vil bli underskrevet, om ikke tildelingene blir endret og tilpasset samiskspråklige kommuner, hvor det meste foregår på samisk.

Måler med tospråklighetsmidler er at kommunene skal være aktive i utviklingsarbeidet av samisk språk.

– Passer ikke oss

Sametinget skal evaluere ordningen med tospråklighetstilskudd i år, noe som etter regelverket blir gjort etter tre år. I et brev til kommunene og fylkeskommunene som Sametinget har samarbeidsavtaler med, om tospråklighetsmidler, arrangeres det kommunekonferanse i Karasjok i februar, hvor temaene blant annet blir tospråklighetstilskudd.

– Sametinget har ønsket å forlenge den avtalen som foreligger i dag med et år, til en ny er på plass, men det ønsker ikke vi, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

Hætta mener avtalen som foreligger er tilpasset kommuner som er i startfasen med det samiske arbeidet, og ikke for samiskspråklige kommuner som Kautokeino.

–Dagens avtale synes jeg går mer på å revitalisere det samiske språket i områder der det er blitt borte, derfor er den ikke god nok for vår kommune, mener Hætta.

– Samisk står sterkere

– Sametinget må vurdere andre tospråklighetstilskudd for Kautokeino og Karasjok, som har en helt annen språksituasjon en mange av de andre kommunene som er med i denne ordningen, sier Hætta.

Kautokeino-ordføreren er klar over at tospråklighetstilskuddet fra Sametinget kan bli borte, om kommunen ikke forlenger avtalen med Sametinget.

– Vi ser ikke på dette som en samarbeidsavtale, men det en avtale som krever mye fra oss, mener Hætta.

Om Kautokeino skulle trekke seg fra dette samarbeidet, er det ca. 1,2 millioner kroner de da vil miste årlig, som går til samisk språkutvikling.

Tospråklighetstilskudd fra Sametinget:

2010

2011

2012

2013

2014

Kautokeino kommune

7 554 000

7 554 000

7 554 000

7 554 000

7 690 000

Karasjok kommune

7 320 000

7 320 000

7 320 000

7 320 000

7 483 000

Tana kommune

5 082 000

5 082 000

5 082 000

5 082 000

4 985 000

Porsanger kommune

5 313 000

5 313 000

5 313 000

5 313 000

4 534 000

Nesseby kommune

2 863 000

3 021 000

3 021 000

3 021 000

3 511 340

Kåfjord kommune

3 476 000

3 476 000

3 476 000

3 476 000

3 659 000

Tysfjord kommune

3 021 000

3 021 000

3 021 000

3 021 000

2 422 000

Snåsa kommune

3 021 000

3 021 000

3 021 000

3 021 000

2 828 000

Lavangen kommune

3 021 000

3 021 000

3 021 000

3 021 000

3 217 000

Røyrvik kommune

2 500 000

2 499 910

Totalt tilskudd:

40 671 000

40 829 000

40 829 000

43 329 000

42 829 250

Røyrvik ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2013, og har ikke
fått tospråklighetstilskudd fra Sametinget før. Kilde: Sametinget.

– Bør tenke seg om

Sametingspresident Aili Keskitalo har møtt både ordfører Klemet Erland Hætta og varaordfører Hans Isak Olsen i dag, og rådet Kautokeino kommune til å forlenge avtalen.

– Dagens ordnings skal evalueres og fra Sametingets side ønsker vi at alle samarbeidsavtaler forlenges til det arbeidet er gjort, sier Aili Keskitalo.

Keskitalo mener Sametinget ikke kan begynne med større endringer i ordningen med tospråklighetstilskudd, før evalueringen er foretatt, og hun håper at også Kautokeino kommune blir med videre.

Ser utfordringene

Sametingspresident Aili Keskitalo, som møtte Kautokeino kommune i dag, er klar over de utfordringene som enkelte kommuner har med tospråklighetstilskuddene.

– Språkutfordringene er veldig forskjellig i de kommunene som er med i denne ordningen, det er vi klar over, men det må legges til at kommunene selv har vært med på å utforme de samarbeidsavtalene som vi har, forklarer Keskitalo.

Økningen liten

Sametinget er også klar over misnøyen som enkelte kommuner har når totalrammen i tospråklighetstilskuddet, har vært mindre en lønns- og prisstigningen, spesielt fra kommuner som har vært med lenge i denne ordningen.

Aili Keskitalo

– Sametinget skal evaluere ordningen med tospråklighetsmidler, sier Aili Keskitalo.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

– Der har vi ikke vært flinke nok og det vil vi rette opp, når tilskuddene ikke er blitt justert som de burde, sier Keskitalo. Hun håper alle blir med videre og underskriver samarbeidsavtalen som foreligger.

Støtte fra Karasjok

Kautokeino-ordføreren får støtte fra Karasjok-ordfører Anne Toril Eriksen Balto, som sier rett ut at det hadde vært lettere om de fikk tospråklighetstilskudd direkte fra staten.

– Med den ordningen som gjelder i dag, er vår kommune og Kautokeino kommune klare tapere, og nå må dette rettes opp, sier Anne Toril Eriksen Balto.

Hun hører at Sametinget vil evaluere ordningen og at det kan komme endringer, noe Karasjok-ordføreren er svært glad for, og mener det er på tide.