Kan få 600 vindturbiner i sitt nabolag

– De planlagte vindparkene vil innskrenke beitelandet og ta fra oss kalvingsområdet. Det betyr kroken på døra for reindrift her.

Det sier sekretær i reinbeitedistrikt 13, Johannes Mattis Anti.

Distriktets rein har sine sommerbeiter i Lebesby kommune i Finnmark.

Her bor reineierne halve året.

Lebesby kan få rundt 600 vindturbiner hvis det blir full utbygging av fem vindparker:

Davvi vindpark, Borealis vindpark, Laksefjorden vindpark, Nordkyn vindpark og Skjøtningsberg vindpark.

– Merkelig at de ikke kan holde seg unna, sier Anti.

• Les også: Reineier: – Man redder ikke verden ved å ødelegge våre reinbeitemarker

– Urfolk og naturmangfold

Per 21. april 2020 er det totalt 833 vindturbiner i Norge fordelt på 42 vindkraftverk.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har registrert 268 vindkraftsøknader.

– Tallet er mye større enn kraftbehovet i Norge. Det sier styreleder Evind Salen i Motvind Norge.

• Se NVEs kart

Flest søknader gjelder Trøndelag (64) og Rogaland (53).

Troms og Finnmark fylke har 36 og Nordland 28 søknader.

– Verden har to store vedvarende utfordringer. Det ene er global oppvarming. Det andre er tap av biologisk mangfold på grunn av arealtap, sier Salen.

Han legger til:

– Produksjon av vindkraft er negativt fordi det krever enorme arealer.

– Hensyn til reindrift

Regjeringen anser vindkraft som en del av det grønne skiftet. Målet er å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

– Verden trenger land som går foran og viser at det er mulig å omstille økonomien. Utslippene kan kuttes uten at den økonomiske veksten stagnerer, uttaler stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) til NRK.

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, mener to hensyn er viktig før konsesjon gis.

– Urfolk og naturmangfold.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er enig.

– Da er det viktig at de som søker om å få bygge ut vindkraft har en nær og god kontakt med reindrifta, sier Bollestad til NRK.

Utenlandske investorer

Lave renter bidrar til en boom i norsk vindkraft. Utenlandske investorer finansierer store deler av ubyggingen i Norge.

Et eksempel er Øyfjellet Wind AS i Vefsn kommune i Nordland fylke.

Ifølge Rana Blad overdro de norske eierne 100 prosent av aksjene sine til et selskap i skatteparadiset Luxembourg.

SV foreslår å lovfeste offentlig eierskap til minst to tredjedeler av vindkraften, på samme måte som for vannkraften.

– Offentlig eierskap er bedre og en mer varig ordning. Det sikrer at det offentlige får inntektene, argumenterer Haltbrekken.

• Les også: Denne e-posten viser hvordan Tysklands ambassadør ville påvirke regjeringens vindkraft-nei

Saksbehandlingen lagt på is

Seksjonssjef for energikonsesjoner i NVE, Arne Olsen, opplyser at noen få søknader er trukket tilbake.

Behandlingen av nye saker er utsatt i ubestemt tid.

– Det ble i høst vedtatt stopp på all behandling av nye saker. Dette varer til politikerne har avklart ny politikk for vindkraft, opplyser Olsen.

I fjor høst valgte regjeringen å skrote NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft.

13 områder var utpekt som best egnet til utbygging.

Det kom inn hele 5380 innspill, og de fleste var negative.

Den nye politikken kan være avklart til høsten.