Hopp til innhold

Kan bli truffet av 11. mill tonn stein - får ikke støtte til å flytte driftsbygning

Bøndene får NVE-støtte til å flytte boligen, men ikke driftshuset fra gården som ligger midt i det rasfarlige området. – Det vil bli en håpløs situasjon. Vi frykter å måtte drive mot nedleggelse.

Bilde

FORTVILER: Geitebonde Lise Marie Solbakken i Manndalen i Kåfjord i Nord-Troms er oppgitt over at NVE bare gir støtte til flytting av bolighuset etter at hun og ektemannen har satset stort på gården. Områdene under Storhaugengen er vurdert som svært utsatt for både snøskred og steinsprang. I tillegg er det målt bevegelser i en stor fjellblokk, med fare for et større fjellskred.

Foto: NRK

– Vi kan ikke la driftsbygningen bli stående igjen i et skredfarlig område og drive videre, sier geitebonde Lisa Marie Solbakken, som er en av dem du møter i ukens episode av dokumentarserien «Melkeveien».

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har avslått å støtte flytting av driftsbygningen til geitebøndene.

– Det være svært vanskelig å reise inn og ut av området. Å være en bonde er en livsstil, og dyrene må ha tilsyn kontinuerlig, sier Lisa Marie

Bilde

MÅ FLYTTE: Sten Terje (32), Marta Elea (6), Sivert Johannes (4) og Lisa (28) må forlate gården. Etter at ekteparet kjøpte gården i god tro i 2009 og har gjennomført totalrenovering viser det seg at rasforbyggende tiltak har liten virkning. Nå er flytting planlagt i 2016.

Foto: NRK

– Skulle det bli slik at vi ikke får støtte til å flytte driftsbygningen er det bare å bli gjeldsfri og drive mot nedleggelse. Vi har ikke sjanse til å komme oss bort herfra uten offentlig bistand.

Kun støtte til bolig

I fjor kom rapporten som slo fast at det ikke kan forebygges mot skredhendelser i området i Nord-Troms. Det ville blitt for dyrt, og fraflytting fra området anbefales.

– Vi har fått et foreløpig tilsagnsbrev på flytting av bolighusene fra NVE, der de kan gå inn og dekke 80% av eksisterende bygning - men ikke driftsbygningen.

– Vi kan ikke la driftsbygningen bli stående igjen i et skredfarlig område. I de periodene hvor man er evakuert må man jo også i fjøset, passe dyrene og gjøre stellet, sier Lisa.

Bilde

VÅKNER OM NATTEN: – Du hører at steinene er store, og de at kommer fort, sier Stein Terje.

Foto: NRK

Tungt

For paret var det tungt å få vite om skredfaren et halvt år før de var ferdig med bygging av hus og totalrenovering av fjøset.

– Det er ikke noe særlig å bo og arbeide i et område med fare for skred. Vi hadde aldri bosatt oss og investert her hadde vi visst det vi vet i dag.

– Det er snøskredproblematikk her om vinteren, og steinsprang ellers, så det er ikke mange perioder hvor det føles trygt å være her i huset. Det skjer ofte at vi våkner opp midt på natta og ser ut av vinduet om det treffer huset.

Å flytte driftsbygninger i landbruket omfattes ikke av NVEs ordning. Dermed er gårdens skjebne uviss.

Nytt ansvar for NVE

I 2009 ble tilskuddsordningen som Statens naturskadefond tidligere forvaltet overført til NVE. NVEs ordning skal gå til sikringstiltak etter skredhendelser.

Geiter Mannndalen

GEITER UNDER FJELLET I MANNDALEN: NVE ble utnevnt til nasjonal skredetat samme år som ekteparet kjøpte gården.

Foto: NRK

– Etter at vi har hatt ekstremtilfeller med totalskade på eksisterende bebyggelse, ser vi at det i en del tilfeller ikke vil være fornuftig å gjennomføre sikringstiltak og tilrettelegge for gjenoppbygging av bebyggelse som har blitt skadet.

– Som et alternativ kan vi tilskudd til riving og flytting av bebyggelse til sikkert sted, sier sjefingeniør Knut Aune Hoseth i NVE Region Nord.

– Dagens ordning er begrenset til kun bolighus. Slik sett faller driftsbygninger til landbruket, likhet med en del andre bygninger, utenfor tilskuddordningen.

Må følge reglene

– Hva mener NVE bøndene skal gjøre i denne situasjonen?

Bilde

Knut Aune Hoseth, NVE.

Foto: NVE

– Vi er i den situasjonen at vi må forvalte ordningen etter det regelverket vi har å forholde oss til. Men vi ser også at det i en del tilfeller, som den i Manndalen, uten tvil vil være hensiktsmessig at man på sikt finner en god løsning når det gjelder bebyggelse hvor det jevnlig oppholder seg personer. Men med dagens regelverk har ikke vi mulighet til å bistå.

Ekteparets klage blir nå oversendt departementet.

– Vi vil vurderer den innkomne klage i vårt system på en vanlig måte ved at klagen oversendes overordnet organ, som er Olje- og energidepartementet, så får vi se hvor saken ender. Det er også det samme departementet som legger føringer for de rutinene vi må forholde oss til, sier Hoseth.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK