Hopp til innhold

Adrians (26) hjemkommune må bli mer samisk for å få penger fra Sametinget

Selv om Adrian Steel ikke er same, fikk han hjelp fra Sametinget til å kjøpe sin egen fiskebåt. Loga sámegillii.

Adrian Erling Steel

EGEN SJARK: Adrian Steel fra Mehamn kjøpte egen fiskebåt i 2019.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Hjelpa var selvfølgelig gull verdt, sier 26-åringen fra Mehamn i Gamvik kommune.

Sjarken kostet 2,6 millioner kroner, og tilskuddet fra Sametinget var på 300.000 kr. Det sikret nok egenkapital slik at banken ga ham lån.

Loga ja geahča: Geat besset gilvalit «sámeruđaid» alde? – Spesial

Nå skal ordningen med tilskudd endres. Kommuner som ønsker å være med, må forplikte seg til å «styrke samiske næringer og samisk samfunnsutvikling i sitt område».

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener dette er rimelige krav.

Silje Karine Muotka
– Hvis ikke Sametinget ønsker å synliggjøre samisk språk og kultur i de kommunene der vi gir støtte til næringsutvikling, så hadde det vært oppsiktsvekkende.
– Det samiske skal bli mer synlig i kommunene i virkeområdet.

Oppgaven med å bli «mer samisk» blir først og fremst en jobb for kommunene, men Sametinget skal samarbeide.

– Personlig forventer jeg at kommunene markerer samenes nasjonaldag, sier Muotka til NRK.

140 millioner kr til småbedrifter

Småbedrifter som Adrian Steel sin i Gamvik, har i perioden 2013-2020 fått til sammen 140 millioner kroner fra Sametinget. Det viser en undersøkelse gjort av forskningsinstituttet NORCE.

Dette er penger som er bevilget til folk innen primærnæringer og variert næringsliv.

Adrian Erling Steel
– Ordningen er kjent blant sjarkfiskerne på Nordkyn. Jeg har kompiser som også har kjøpt båter takket være hjelpa fra Sametinget.
Sjarker i Mehamn
I Gamvik og andre små fjord- og kystkommuner, har tilskuddene fra Sametinget bidratt til rekruttering av unge fiskere.

Nå er 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner med i ordningen som kalles virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling (STN-området).

For at innbyggerne i disse kommunene fortsatt skal kunne søke om penger, må kommunene inngå samarbeidsavtale med Sametinget.

Bygder i 10 kommuner er med i STN-området. Disse ligger i kommunene som er fargelagt lyseblått. De rosa kommunene er med i sin helhet.

På 2000-tallet kom stadig flere kommuner med i STN-området. Men beløpene Sametinget disponerer til næringene, har stått i ro. Det er årsaken til at det nå jobbes med endringer.

Målet er å innskrenke antall kommuner med søkere, men også å styrke Sametingets samarbeid med kommunene, ifølge NORCE-undersøkelsen.

– Frykter at vi blir en «B-kommune»

I Gamvik kommune er politikerne usikre på hva konsekvensene kan bli for dem.

Ordfører Alf Normann Hansen (SV) er bekymret for næringslivet dersom kommunen skulle falle ut av ordningen.

Han vil jobbe hardt for å bli værende i STN-området.

Hvordan Gamvik kan bli mer synlig som samisk, har han ikke et klart svar på.

Alf Normann Hansen
– Et vanskelig spørsmål å svare konkret på. Vi må jo høre hva Sametinget legger vekt på og hvordan de ønsker at kommunen skal være synlig.
– Jeg tror kommunen godt kunne tenke seg å gå i dialog med dem for å se hvordan vi kan samarbeide bedre.

Ragnhild Vassvik (Ap) sitter i kommunestyret.

Hun mener Gamvik kommune nå må starte diskusjonen om hva som må til for at innbyggerne fortsatt kan søke om penger fra Sametinget.

Også hun frykter for konsekvensene dersom de faller ut av ordningen.

Ragnhild Vassvik
– Folk opplever at man faller utenfor, og at man blir en slags «B-kommune», og en kommune som Sametinget ikke synes er noe greit å satse på.
– Det kan også være med på å eskalere konflikten vi ser i forhold til reindrifta. Utbyggingsprosjekter blir stoppa opp fordi reindrifta sier disse er i konflikt med deres aktiviteter.

– Ikke bra at pengene spres til så mange

I Karasjok klargjør Marit Kirsten Anti Gaup (61) lokalene til den nye bedriften. Den har hun startet sammen med sønnen sin.

Tørkebygg for reinkjøtt
Fra Sametinget fikk bedriften 500.000 kr til å starte opp med matproduksjon. Tørket reinkjøtt er blant produktene som skal henges i dette bygget.
Marit Kirsten Anti Gaup
– Det er feil av Sametinget å spre pengene til så mange. Flere og flere søker, men potten Sametinget har, blir mindre og mindre.
Marit Kirsten Anti Gaup
Gründeren mener områder med levende samisk kultur og språk, må ha et fortrinn.
– Fundamentet for språk og kultur ligger jo i kommunene i Indre-Finnmark. Sametinget kan ikke rive denne grunnmuren ved å gi tilskudd i økende grad til andre områder.

Seniorforsker Vigdis Nygaard i NORCE har sett nærmere på Sametingets planer om endringer av tilskuddsordningen.

– En innskrenkning av STN-området kan styrke næringsutviklingen i de kommunene som inkluderes, og virke negativt i de kommunene som faller ut, skriver hun i statistikkboka «Samiske tall forteller 14».

Hun har følgende råd:

Vigdis Nygaard
– Det viktigste er å ha en fremoverlent kommune med politikere og administrasjon som er interessert i å jobbe for en samarbeidsavtale med Sametinget.
– Så er det viktig at Sametinget informerer om prosessen. Hva er kriteriene og hva som skal til for at Sametinget skal inngå en avtale med kommunen, sier hun til NRK.

– Markerer nasjonaldagen

Sametingspresident Silje Karine Muotka sier det vil bli tett kontakt og dialog med alle kommunene som i dag er med.

– Jeg har tro på at vi skal få til dette, sier hun.

Muotka har disse personlige forventningene til kommunene:

  • At samenes nasjonaldag markeres 6. februar hvert år
  • Informasjon om hvor folk skal henvende seg hvis de vil inn i Sametingets valgmanntall
  • At kommunene gjennomfører sametingsvalget på en god måte
  • At det er samisk barnehagetilbud dersom det er behov for det
  • At elever som har rett til det, får samisk språkopplæring
  • At det er årlige samiske kulturarrangement

Torsdag besøker næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) Sametinget i Karasjok.

– Jeg skal snakke om tilskuddsordningen. Vi jobber for å styrke den, sier Muotka.

– Greit med krav

Fisker Adrian Steel i Mehamn synes det er greit at det stilles krav til kommunene.

– Sametinget må få noe igjen. Så får man jo se om Gamvik kommune klarer å tilfredsstille kravene, og det håper jeg jo selvsagt, sier han.

26-åringen mener Gamvik i dag kan kalles for en samisk kommune.

Adrian Erling Steel
– Vi lever jo i et samisk samfunn. Og selv om jeg ikke er same, så bidrar jo jeg med skattepenger og arbeidsplasser.

Her er oversikten forskningsinstituttet NORCE har laget som viser hvilke ti kommuner (søkernes kommuner) som har fått mest fra Sametinget i perioden 2013-2020:

Kilde til tabellene: Forskningsinstituttet NORCE

  • Les også:

Korte nyheter

  • Aigot nannet sámi heahteguovddáža

    Norgga stuoradikke bearaš ja kulturkomitea lea dál mearridan ahte áigot nannet heahteguovddáš bálvalusa sápmelaččaide. Vuođđun evttohussii lea dutkan mii čájeha ahte sápmelaččat vásihit eanet veahkaválddálašvuođa go majoritehtaálbmot ja maiddai go njeallje iešguđegelágan komitea ON-vuogádagas leat ávžžuhan dahkat norgga buoret barggu dákkár áššiin. 2019 heaittihedje heahteguovddáža Kárášjogas, ja dan rájes leat Sis-finnmárkku mánát gártan mátkkoštit 200 kilomehtera lagamus heahteguovddážii. – Mun lean hui ilus go lei ovttajienalaš mearrádus mis, muitala SV Sosiálalaš Gurutbellodaga Stuoradiggeáirras Kathy Lie. Son lohka áigut čuovvut ahte ráđđehus čuovvola dán ášši. Dát ášši meannuduvvo Stuoradikkis mánnodaga dahje disdaga.

    Kathy Lie
    Foto: VEGAR ERSTAD / NRK
  • Åajvaerie diggi maŋiduvvo čakčii

    Diggi gaskal Jillen Njaarke boazoorohaga ja Øyfjellet Wind bieggafápmohuksejeaddji maŋiduvvo čakčii, čállá NTB.

    Øyfjellet Wind advokáhtat gáibidedje maŋidit dikki go oaivvildedje ahte sis lei unnán ráhkkananáigi. Dan sii dahke dan dihtii go orohat bukte ovdán olu ođđa duođaštusaid ja vihtaniid moadde beaivvi ovdal go diggi galggai álgit.

    Øyfjellet Wind advokáhtat gáibidedje dikki maŋiduvvot vuoi besset gieđahallat daid ođđa dieđuid albmadedje.

    2020:s stevdnii Jillen-Njaarke orohat stáhta go oaivvildit konsešuvdna mearrádus ii leat fámolaš go álbmotriekti ja boazodoalloláhka ii leat váldojuvvon vuhtii dás. Olju- ja energiijaministtar Terje Aasland (Bb) čilge ahte stáhta oassálastá diggeáššis bealuštit iežaset konsešuvdnamearrádusa.

    Diggi galggai plána miel álgit miessemánu 23.beaivvi Helgelándda diggegottis, Musseres, Nordlánddas.

    Les på norsk.

    Vindturbiner på Øyfjellet vindpark
    Foto: NRK
  • Øyfjellet rettsaken utsatt til høsten

    Rettssaken mellom reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke og vindkraftselskapet Øyfjellet Wind er utsatt til høsten.

    – Bakgrunnen er at utbygger - og staten ved regjeringsadvokaten - mente det var satt av for lite tid til rettssaken, forteller advokat Pål Gude Gudesen til Vårt Land.

    Han representerer Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt som i 2020 gikk til søksmål mot staten med krav om at konsesjonen til vindparken er ugyldig.

    Olje- og energidepartementet, som ga konsesjonen i 2016, har gått inn som partshjelp i saken. Statsråd Terje Aasland (Ap) har gjort det klart departementet vil forsvare eget vedtak om å gi konsesjon til vindparken i Vefsn.

    Vindkraftselskapet Eolus Vind forklarer seg nærmere om årsaken til at det ble bedt om en utsettelse i en epost til NRK:

    – Kravet kom som følge av at reinbeitedistriktet Jillen-Njarke, kun få dager før saken skulle starte, meldte inn et stort antall nye bevis og nye vitner. Advokatene som representerer utbygger, ba derfor om en utsettelse, slik at disse kan bli håndtert på en ansvarlig måte.

    Saken skulle egentlig etter planen starte mandag 23.mai. Loga sámegillii.

    Vindturbiner på Øyfjellet vindpark
    Foto: NRK