Kamp om næringspenger

Astrid Ingebjørg Johnsen synes det er urettferdig at bare samer i nord kan få penger fra Sametinget. Sameministeren mener derimot at bysamene ikke trenger næringstilskudd.

Astrid Ingebjørg Johnsen

Astrid Ingebjørg Johnsen bruker også trommer når hun behandler kunder.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg fikk høre at det ikke var noen vits å søke om tilskudd fra Sametinget til etableringen av bedriften, sier Astrid Ingebjørg Johnsen (38) til NRK.

I fjor høst åpnet hun salongen Sarahkkas Beauty midt i Oslo-sentrum. Det er også årsaken til at hun ikke kommer inn under Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling.

– Gjør det samisk synlig

– Vi bidrar i aller høyeste grad til å gjøre en del av samekulturen kjent i hovedstaden. Gamle samiske behandlingsmetoder er forenet med moderne pleie. Vi burde absolutt ha fått hjelp fra Sametinget i dette arbeidet. Med tilskudd kunne vi ha markedsført oss mye bedre, sier Johnsen.

I Varangerbotn i Nesseby kommune driver Ellen Kristina Saba (36) en frisørsalong sammen med sin mor. Nå planlegger hun å søke om tilskudd til å etablere for seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ellen Kristina Saba

Ellen Kristina Saba driver frisørsalong i Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Pengene fra Sametinget kommer godt med i etableringsfasen. Denne ordningen er opprettet for å hjelpe folk i distriktene til å skape virksomhet og ikke minst arbeidsplasser, sier hun til NRK.

– Hold dere unna disse pengene

Saba er helt klar i forhold til bysamer som krever innpass:

– Hold dere unna disse pengene. Dere trenger ikke å konkurrere om disse med oss. Byene har et adskillig større kundegrunnlag, og som samtidig er kjøpesterk, sier hun.

Tilskuddsordningen forvaltes av Sametinget. 37 millioner kroner brukes hvert år til næringsutviklingstiltak. Folk og bedrifter i 25 kommuner og deler av enkelte kommuner i Nord-Norge kan søke om tilskudd.

I perioden 2000-2010 er det bevilget 262 millioner kroner .

Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) har ansvaret for samiske saker i regjeringen. Hun forstår at samer i byer også ønsker tilgang på midlene som stilles til rådighet.

Sameminister Rigmor Aasrud med sin nye "njálfáhtta".

Statsråd Rigmor Aasrud.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Ministeren: – Ikke til oslosamer

– Jeg tror det er vanskelig å tenke seg at vi skal ha egne næringsutviklingsmidler som skal brukes for samer som er bosatt i Oslo. Jeg tror vi må forbeholde dem til de områdene der du har en tung samisk befolkning, sier Aasrud til NRK.

Fungerende byrådsleder Torger Ødegaard (H) er helt uenig med sameministeren.

– Jeg syns ikke man skal si nei og noen ikke er berettiget et tilskudd fordi man driver virksomhet i by. Jeg syns man skal vurdere hvert enkelt tilfelle, og ikke diskriminere folk fordi de har valgt å slå seg ned i byer. Det syns jeg er urettferdig, sier han til NRK.

Torger Ødegaard

Fungerende byrådsleder Torger Ødegaard.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Rigmor Aasrud mener Oslo-bedrifter ikke trenger midlene i like stor grad som bedrifter i distriktene.

– Det er geografiske områder som mister mye befolkning; da er det naturlig at vi setter inn virkemidler der, men jeg kan ikke se at det er naturlig at vi gjør for de som bor og lever i Oslo, sier statsråden.

– Bypolitikere hjelper sine egne

Ellen Kristina Saba i Nesseby er engstelig for at ordningen som Sametinget forvaltes, kan endres dersom det velges flere politikere fra Sør-Norge og byene inn på tinget.

– Det er naturlig at politikerne som representerer byene, vil ha solidaritet med sine velgere. Hvis kravene fra velgerne øker, kan det gå den veien at reglene endres. Da kan det dessverre bli mindre penger til næringsutvikling i distriktene gjennom denne ordningen, sier hun til NRK.

Astrid Ingebjørg Johnsen i Oslo har allerede nå et krav til de kommende sametingspolitikerne.

– Disse må endre retningslinjene slik at også vi samer som bor i byene kan få mulighet til å søke om tilskudd, sier hun.