Hopp til innhold

Forfatter: – Fornorskningen var et folkemord

Kaare Vennerød er ikke nådig i sin nye bok. Han tror ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Forfatter Kaare Vennerød leser fra boken sin "Den samiske fortellingen"

Forfatter Kaare Vennerød har på eget initiativ jobbet i noen år med «Den samiske fortellingen». Han sier at det har han gjort i håp om å vekke nordmenns interesse for nordmenn og det samiske. Han kaller samene for Norges «arvesølv».

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Det er en av setningene fra Kaare Vennerøds nye bok «Den samiske fortellingen». Fra et kapittel han har kalt Profeti om sannhetskommisjonen.

Forfatterens dystre spådom er at nordmenn generelt ikke vil bry seg om arbeidet til sannhetskommisjonen for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

– Det er den feelingen jeg får ved å være sammen med vanlige søringer, lese aviser, se på tv, foran siste valg. Det var vel ikke nevnt same i et ord foran det norske stortingsvalget. Og det er jo symptomatisk meget problematisk, sier Vennerød.

Meningen med sannhetskommisjonen er å dokumentere og finne virkningene av den harde politikken den norske stat kjørte mot det samiske folk. Da det samiske språket var forbudt og den samiske levemåten ikke ble sett på som norsk nok.

Sametingspresident Aili Keskitalo smiler på Sametinget

HÅPER PÅ FORSTÅELSE: Sametingspresident Aili Keskitalo håper at sannhetskommisjonen vil bidra til en positiv fremtid for samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresidenten: – Øke tilliten mellom nordmenn og samer

På fredag vedtok det norske Sametinget sitt forslag til mandatet til sannhetskommisjonen.

Stortinget behandler i sommer det endelige mandatet til den stortingsoppnevnte kommisjonen. Der vil de ta med Sametingets innspill under behandlingen.

I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at dokumentasjonen av den historiske uretten bør gå lenger tilbake enn 1800-tallet. I tillegg til at det bør settes av fire år til arbeidet.

– Noe av det viktigste arbeidet til denne kommisjonen er å opplyse majoritetsbefolkningen om hvor mye av samisk kultur og levesett som er blitt frarøvet og ødelagt i løpet av flere hundre år med fornorskning, sier sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR).

Beaska Niillas kledd i trebrun kofte mens han støtter seg mot veggen

– FORSTÅ HVERANDRE: Beaske Niillas (NSR) mente at samer for lenge har måttet leve under majoritetsbefolkningens premisser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Beaska Niillas legger til:

– Først da kan man som same leve som en same.

Det var i fjor sommer at Stortinget sa ja til å granske fornorskningstiden.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur. I tillegg håper jeg den vil bidra til å lege gamle sår og ikke minst øke tilliten mellom det norske og samiske folk, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

IMOT: Den eneste som stemte mot Sametingets vedtak på fredag var Fremskrittspartiets representant Arthur Tørfoss.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fra talerstolen tok Keskitalo til ordet for at sannhetskommisjonen vil ha feilet om man ikke får bygget en forståelse mellom majoritets befolkningen og den samiske befolkningen i Norge.

– En grundig gjennomgang av folkemordet

Under sitt arbeid med boken reiste Kaare Vennerød rundt og intervjuet samer flere steder i Norge. Han benevner seg selv som søring, og er klar på at nordmenn bør være stolt av at det samiske er en del av det norske.

Han har tidligere jobbet som byråkrat i nesten 15 år. Med den erfaringen mener han å vite litt om hvordan det norske politiske systemet fungerer.

Vennerød tror at regjeringen vil finne flest mulige måter å forsinke prosessen med sannhetskommisjonen. For han mener at det ikke er et ønske fra politikernes side å sette lys på disse tingene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Mange mener at den harde motstanden mot samer har ført til skader frem til i dag. Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de interiøre eller laverestående raser. (...)».

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

– Det som er viktig for å endre på situasjonen som den er nå. Det er at nordmenn etter hvert blir klar over at det at samene var veldig tidlig i dette landet. Til tross for at det var et tøft klima så greide de å overleve i disse forholdene. Dette er et arvesølv som vi nordmenn må skjønne å sette pris på, sier Vennerød.

I boken skriver han at det ikke er noen tvil om at Norge har et folkemord på samvittigheten. Han begrunner det med at fornorskningspolitikken forbød samisk i skolesystemet, og at man måtte være norsk for å kjøpe eiendom.

– Deler av det norske systemet ønsket faktisk å utrydde hele samekulturen. De inngrepene som ble gjort i samenes vanlige liv var så alvorlige at man har alvorlig konsekvenser av det i dag.

– Men en grunnleggende gjennomgang av det som ble gjort gjennom dette som jeg kaller folkemordet det har man aldri gjort. Det bør man gjøre nå i forbindelse med sannhetskommisjonen, sier Kaare Vennerød.

Korte nyheter

  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Strømbrudd i Rana: Hundrevis blir uten strøm i flere dager

    Strømselskapet Linea melder om et strømbrudd i Rana ved Dunderlandsdalen.

    – Strømtilførselen til området er berørt etter feil i strømnettet. Feilsøking pågår og rettes så snart den er lokalisert, skrev selskapet på sine nettsider klokken 12.19.

    Like etter klokken 14 er 468 kunder berørt, viser en oversikt på Lineas nettside.

    Tidligere på dagen var over 1100 kunder uten strøm

    I 14.30-tiden opplyser Frode Dorp i Helgeland Kraft til Rana Blad at de har funnet feilen. Det dreier seg om en feil på en kabelgang på regionalnettet, ifølge Dorp

    Feilen skal være alvorlig og det vil trolig ta noen dager å fikse.

    – Vi skal kjøre oppover et aggregat nå, som vi håper skal være i stand til å forsyne de som er uten strøm, sier han til avisen.