Hopp til innhold

Forfatter: – Fornorskningen var et folkemord

Kaare Vennerød er ikke nådig i sin nye bok. Han tror ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Forfatter Kaare Vennerød leser fra boken sin "Den samiske fortellingen"

Forfatter Kaare Vennerød har på eget initiativ jobbet i noen år med «Den samiske fortellingen». Han sier at det har han gjort i håp om å vekke nordmenns interesse for nordmenn og det samiske. Han kaller samene for Norges «arvesølv».

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Det er en av setningene fra Kaare Vennerøds nye bok «Den samiske fortellingen». Fra et kapittel han har kalt Profeti om sannhetskommisjonen.

Forfatterens dystre spådom er at nordmenn generelt ikke vil bry seg om arbeidet til sannhetskommisjonen for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

– Det er den feelingen jeg får ved å være sammen med vanlige søringer, lese aviser, se på tv, foran siste valg. Det var vel ikke nevnt same i et ord foran det norske stortingsvalget. Og det er jo symptomatisk meget problematisk, sier Vennerød.

Meningen med sannhetskommisjonen er å dokumentere og finne virkningene av den harde politikken den norske stat kjørte mot det samiske folk. Da det samiske språket var forbudt og den samiske levemåten ikke ble sett på som norsk nok.

Sametingspresident Aili Keskitalo smiler på Sametinget

HÅPER PÅ FORSTÅELSE: Sametingspresident Aili Keskitalo håper at sannhetskommisjonen vil bidra til en positiv fremtid for samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresidenten: – Øke tilliten mellom nordmenn og samer

På fredag vedtok det norske Sametinget sitt forslag til mandatet til sannhetskommisjonen.

Stortinget behandler i sommer det endelige mandatet til den stortingsoppnevnte kommisjonen. Der vil de ta med Sametingets innspill under behandlingen.

I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at dokumentasjonen av den historiske uretten bør gå lenger tilbake enn 1800-tallet. I tillegg til at det bør settes av fire år til arbeidet.

– Noe av det viktigste arbeidet til denne kommisjonen er å opplyse majoritetsbefolkningen om hvor mye av samisk kultur og levesett som er blitt frarøvet og ødelagt i løpet av flere hundre år med fornorskning, sier sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR).

Beaska Niillas kledd i trebrun kofte mens han støtter seg mot veggen

– FORSTÅ HVERANDRE: Beaske Niillas (NSR) mente at samer for lenge har måttet leve under majoritetsbefolkningens premisser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Beaska Niillas legger til:

– Først da kan man som same leve som en same.

Det var i fjor sommer at Stortinget sa ja til å granske fornorskningstiden.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur. I tillegg håper jeg den vil bidra til å lege gamle sår og ikke minst øke tilliten mellom det norske og samiske folk, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

IMOT: Den eneste som stemte mot Sametingets vedtak på fredag var Fremskrittspartiets representant Arthur Tørfoss.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fra talerstolen tok Keskitalo til ordet for at sannhetskommisjonen vil ha feilet om man ikke får bygget en forståelse mellom majoritets befolkningen og den samiske befolkningen i Norge.

– En grundig gjennomgang av folkemordet

Under sitt arbeid med boken reiste Kaare Vennerød rundt og intervjuet samer flere steder i Norge. Han benevner seg selv som søring, og er klar på at nordmenn bør være stolt av at det samiske er en del av det norske.

Han har tidligere jobbet som byråkrat i nesten 15 år. Med den erfaringen mener han å vite litt om hvordan det norske politiske systemet fungerer.

Vennerød tror at regjeringen vil finne flest mulige måter å forsinke prosessen med sannhetskommisjonen. For han mener at det ikke er et ønske fra politikernes side å sette lys på disse tingene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Mange mener at den harde motstanden mot samer har ført til skader frem til i dag. Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de interiøre eller laverestående raser. (...)».

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

– Det som er viktig for å endre på situasjonen som den er nå. Det er at nordmenn etter hvert blir klar over at det at samene var veldig tidlig i dette landet. Til tross for at det var et tøft klima så greide de å overleve i disse forholdene. Dette er et arvesølv som vi nordmenn må skjønne å sette pris på, sier Vennerød.

I boken skriver han at det ikke er noen tvil om at Norge har et folkemord på samvittigheten. Han begrunner det med at fornorskningspolitikken forbød samisk i skolesystemet, og at man måtte være norsk for å kjøpe eiendom.

– Deler av det norske systemet ønsket faktisk å utrydde hele samekulturen. De inngrepene som ble gjort i samenes vanlige liv var så alvorlige at man har alvorlig konsekvenser av det i dag.

– Men en grunnleggende gjennomgang av det som ble gjort gjennom dette som jeg kaller folkemordet det har man aldri gjort. Det bør man gjøre nå i forbindelse med sannhetskommisjonen, sier Kaare Vennerød.

Korte nyheter

  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK
  • Bronse til Sápmis futsaljenter

    Team Sápmis futsaljenter vant i kveld lokal canadisk tid bronsemedalje etter å ha slått Yukon 3-1.

    De blide jentene har spilt lite sammen og er vant til å spille på større bane. Derfor har de til tider slitt med å tilpasse seg futsal, hvor alt går mye fortere enn i vanlig fotball.

    Det holdt likevel til en bronsemedalje i Arktiske vinterleker 2023.

    Victoria Haukebøe ble Sápmis toppscorer med 5 mål. Anna Sokki har 4 mål og Mia Tokle 3.

    På bildet ser vi de samiske jentene sammen med spillere fra Yukon.

    Team Sápmis bronsejenter sammen med spillere fra Yukon
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023
  • Innslag i Ođđasat om Sápmis futsallag

    Torsdag 2. februar ble det sendt et innslag i Ođđasat om Sápmis to futsallag i Arctic Winter Games 2023.

    Innslaget var en gladsak om at både jentelaget og guttelaget var klare for semifinale.

    Olov Johannes Blind (Saltdalskameratene) og Thea Hammer Johansen (IL Grand) er intervjuet.

    Futsallagene til Team Sápmi gjør det godt i Arktiske vinterleker.