Hopp til innhold

Justisministeren berømmer dem som står fram om voldtekt: – Jeg er imponert

Justisminister Tor Mikkel Wara reagerer sterkt på de mange voldtektene som begås i Karasjok. – Meld fra, oppfordrer han.

Karasjok i mørketiden med broa i forgrunnen og Sametinget i blått lys i bakgrunnen

FIRE SAKER: Indre Finnmark tingrett har behandlet fire voldtektssaker fra Karasjok i år. Mørketallene er trolig høye tror politiet. I Karasjok bor det 2675 personer.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det er forferdelig, sier han til NRK.

Men samtidig er han raskt ute med å berømme de som står fram:

– Det er nok en stor belastning å gjøre det. Karasjok er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Men jeg oppfordrer uansett alle til å melde fra om saker, sier Wara.

Han er selv født i finnmarkskommunen, og levde sine første år i Karasjok.

Onsdag fortalte Ann-Silje Guttorm (36) åpent om overgrepet hun opplevde med sin seks måneder gamle sønn ved sin side .

Den tiltalte i saken ble funnet skyldig i tingretten, men har anket dommen til lagmannsretten. Han nekter for å ha begått voldtekten.

– Jeg kjenner bygda godt. Det er en liten bygd og den er veldig gjennomsiktig. Derfor all ære til de som står frem. Jeg er imponert over disse, sier Tor Mikkel Wara (Frp) til NRK.

Ann-Silje Guttorm blir glad for tilbakemeldingen fra statsråden.

– For meg betyr det mye, og det føles godt å høre det han sier. Jeg har også fått mange positive tilbakemeldinger fra hele landet, sier hun til NRK.

Tor Mikkel Wara

FØDT I KARASJOK: Justisminister Tor Mikkel Wara vil gi mer penger til forskning om seksualisert vold i det samiske samfunnet. – Her spiller vi på lag med Sametinget, sier han.

Foto: Sofie Dege Dimmen

Fire voldtektssaker fra Karasjok

I år har Indre Finnmark tingrett behandlet fire voldtektssaker fra Karasjok.

Én av fem samiske kvinner opplever seksualisert vold i løpet av sitt liv. Det er dobbelt så hyppig som for kvinner i Norge for øvrig.

– Dette er et område vi må lære mer om. Vi har satt av mer penger til forskning, og det er noe vi skal gjøre i samarbeid med Sametinget. Vi har også satt av penger til forebygging av vold i samiske miljøer. Her har vi også en dialog med Sametinget om hvordan vi prioriterer, sier statsråden.

– Opprørende

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier det er opprørende å lese om voldtektshistoriene fra Karasjok og andre samiske områder.

NSRs Aili Keskitalo blir intervjuet av NRKs reporter Dan Robert Larsen

MARERITT: Sametingspresident Aili Keskitalo har den siste tiden hatt et nært og tett samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatene om vold i det samiske samfunnet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hun beskriver Ann-Silje Guttorms opplevelser som en mors verste mareritt.

– Det er å ikke kunne beskytte deg selv fordi du må beskytte dine barn, sier hun til NRK.

Presidenten sier Guttorm og andre som har stått fram, viser ansiktene bak tallene.

– Vi må tåle å høre deres opplevelser. Jeg håper at hun og andre har det støtteapparatet rundt seg som er nødvendig for å stå i dette, sier Keskitalo.

I det samiske samfunnet er det knyttet taushet og skam til overgrep. Noe også Tysfjord-sakene har vist.

Ann-Silje Guttorm

VOND TID: Ann-Silje Guttorm fra Karasjok tar et åpent oppgjør med voldtektskulturen i Karasjok.

Foto: / NRK

Sametingspresidenten mener at det samiske samfunnet trenger hjelp fra myndighetene til å finne årsakene til at det er større forekomst av vold.

– Men det samiske samfunnet må selv ta avstand fra volden, og tydelig markere at det ikke er akseptabelt. Det er ingenting i samisk kultur som rettferdiggjør vold. Holdninger som påfører ofre skyld og skam for å ha blitt voldtatt, de tilhører en annen tid, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi