Justisministeren berømmer dem som står fram om voldtekt: – Jeg er imponert

– Det er forferdelig, sier han til NRK.

Men samtidig er han raskt ute med å berømme de som står fram:

– Det er nok en stor belastning å gjøre det. Karasjok er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Men jeg oppfordrer uansett alle til å melde fra om saker, sier Wara.

Han er selv født i finnmarkskommunen, og levde sine første år i Karasjok.

Onsdag fortalte Ann-Silje Guttorm (36) åpent om overgrepet hun opplevde med sin seks måneder gamle sønn ved sin side .

Den tiltalte i saken ble funnet skyldig i tingretten, men har anket dommen til lagmannsretten. Han nekter for å ha begått voldtekten.

– Jeg kjenner bygda godt. Det er en liten bygd og den er veldig gjennomsiktig. Derfor all ære til de som står frem. Jeg er imponert over disse, sier Tor Mikkel Wara (Frp) til NRK.

Ann-Silje Guttorm blir glad for tilbakemeldingen fra statsråden.

– For meg betyr det mye, og det føles godt å høre det han sier. Jeg har også fått mange positive tilbakemeldinger fra hele landet, sier hun til NRK.

Fire voldtektssaker fra Karasjok

I år har Indre Finnmark tingrett behandlet fire voldtektssaker fra Karasjok.

Én av fem samiske kvinner opplever seksualisert vold i løpet av sitt liv. Det er dobbelt så hyppig som for kvinner i Norge for øvrig.

– Dette er et område vi må lære mer om. Vi har satt av mer penger til forskning, og det er noe vi skal gjøre i samarbeid med Sametinget. Vi har også satt av penger til forebygging av vold i samiske miljøer. Her har vi også en dialog med Sametinget om hvordan vi prioriterer, sier statsråden.

– Opprørende

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier det er opprørende å lese om voldtektshistoriene fra Karasjok og andre samiske områder.

Hun beskriver Ann-Silje Guttorms opplevelser som en mors verste mareritt.

– Det er å ikke kunne beskytte deg selv fordi du må beskytte dine barn, sier hun til NRK.

Presidenten sier Guttorm og andre som har stått fram, viser ansiktene bak tallene.

– Vi må tåle å høre deres opplevelser. Jeg håper at hun og andre har det støtteapparatet rundt seg som er nødvendig for å stå i dette, sier Keskitalo.

I det samiske samfunnet er det knyttet taushet og skam til overgrep. Noe også Tysfjord-sakene har vist.

Sametingspresidenten mener at det samiske samfunnet trenger hjelp fra myndighetene til å finne årsakene til at det er større forekomst av vold.

– Men det samiske samfunnet må selv ta avstand fra volden, og tydelig markere at det ikke er akseptabelt. Det er ingenting i samisk kultur som rettferdiggjør vold. Holdninger som påfører ofre skyld og skam for å ha blitt voldtatt, de tilhører en annen tid, sier Aili Keskitalo.

• Les også: Mor og datter – begge voldtatt