– Siden Johnsen ble bøtelagt i Alta kommune, som ikke er medlem i det samiske språkforvaltningsområdet, så er ikke nemnda direkte pålagt å svare på samisk og saksbehandle den.
Dette sier ekspert i samiske språkrettigheter, Ánde Somby, til saken der Parkeringsklagenemnda nylig avviste en klage fra privatbilisten Hans Terje Johnsen.
Nemndas begrunnelse var at klagen var skrevet på samisk.
Etterlyser «mer-samiskhet»
Ánde Somby sier at dersom Hans Terje Johnsen hadde blitt bøtelagt innad en kommune som tilhører det samiske språkforvaltningsområdet, så hadde saken fortonet seg annerledes.
– Da kunne Johnsen ha sendt klageavvisningen i retur til nemnda og påpekt at nemnda tolker loven feil, forklarer Somby.
– Men nemnda er jo en offentlig institusjon. Er ikke de da forpliktet å saksbehandle klagen, selv om den er skrevet på samisk?
– Sameloven gir ingen slike direkte eksplisitte forpliktelser overfor nemnda.
– Men vi har jo noe som heter meroffentlighet. Dersom publikum ønsker å henvende seg skriftlig på samisk til Parkeringsklagenemnda eller andre offentlige institusjoner, så kan institusjonene godt utøve «mer-samiskhet». Nemnda kunne derfor ha saksbehandlet Johnsens klage. Det hadde vært en god forvaltningsskikk, svarer Somby.
Ingen samiskkunnskaper i nemnda
Hans Terje Johnsens kone betalte riktig nok boten på 510 kroner.
– Men vi skal ha pengene tilbake, uttalte Johnsen.
Han mener at Parkeringsklagenemnda ikke har fulgt norsk lov i saken.
Fra nemndas side har man svart at man hos nemnda ikke behersker samisk språk, og de ber om at klager må forfattes på bokmålsnorsk, nynorsk eller engelsk.
Samisk og norsk = likeverdige
Ánde Somby vil minne om at Parkeringsklagenemnda og andre offentlige institusjoner må forholde seg til den forpliktende «sameparagrafen» i Grunnlovens § 108 (ekstern lenke):
Paragrafen lyder «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.».
Juristen mener også at Parkeringsklagenemnda bør forholde seg til at «Samisk og norsk er likeverdige språk.», slik det står i samelovens § 1–5.
Gir ros
– Det er berømmelig at privatpersoner som Hans Terje Johnsen orker å påta seg ekstrabyrden med å gå i bresjen for samisk språk ved å kjempe på denne måten. Det er slik vi får synliggjort utfordringene omkring samisk språkbruk i samfunnet, sier Somby.
– Hva hvis Johnsen ikke gir seg, og om så tar saken helt til retten?
– Han har dessverre ikke en eksplisitt paragraf i lovverket å støtte seg til. Men – han har samelovens intensjon og «ånd» på sin side, i tillegg til Grunnlovens prinsipper. Johnsen har dermed absolutt en god sak, men det vil kreve mer argumentasjon, sier Somby.