I en spørreundersøkelse hvor medieinstitusjonen selv bestemmer spørsmålene, skal man kunne forvente presisjon i formuleringene.
Det mener jurist og leder av Samerettsutvalget II, John Gauslaa.
Flere politikere, blant annet Sametingspresident Egil Olli, i undersøkelsen.
Retten til utmark
NRK Troms og Finnmark stilte følgende spørsmål i en spørreundersøkelse:
– Hva er din holdning til samiske rettigheter til utmark i Nord-Norge?
To av tre finnmarkinger svarte at de vil ha færre samiske rettigheter.
– Jeg mener at dette spørsmålet er feilstilt, sier Gauslaa.
Han viser til at det blir stilt spørsmål om samiske rettigheter til utmark bør styrkes eller svekkes i forhold til i dag.
– Dette forutsetter at samer i dag har sterkere rettigheter til utmark enn befolkningen forøvrig, hvilket er helt feil, sier Gauslaa.
– Feil begrep
Redaktør Pål Hansen i NRK Troms og Finnmark innrømmer at de burde formulert spørsmålet annerledes.
– Vi burde brukt begrepet samisk innflytelse. Da hadde dette vært helt uproblematisk, sier Hansen.
Til det svarer Gauslaa at "innflytelse" i stedet for "rettigheter" ville vært bedre, men at det ikke ville vært nok presist. Gauslaa mener at hvis det antydes til samiske rettigheter som følge av Finnmarksloven, burde man være så konkret i spørsmålet som mulig.
– For eksempel burde man spørre om hva folk mener om at Sametinget utnevner halvparten av styret i Finnmarkseiendommen. Det er et fult legitimt spørsmål å stille i en slik spørreundersøkelse, sier Gauslaa.
Særrettigheter
Gauslaa mener at hvis man bruker formuleringer hvor det er underforstått en antakelse om at samer i dag har sterkere rettigheter enn den øvrige befolkningen, må de antatte rettighetene konkretiseres.
For eksempel er det riktig at samer har særrettigheter når det gjelder bruk av det samiske språket.
Nå man da snakker om å reversere samiske rettigheter, kunne man spurt om retten til å bruke samisk språk for domstolene bør reverseres.
– Det er i hvert fall en konkret rettighet som samer har i dag, sier Gauslaa.
Men når det gjelder bruk av utmark, blir det feil å snakke om at samer har sterkere rettigheter til bruk av utmark, enn den øvrige befolkningen i disse områdene.
– En samisk fastboende person i Nord-Norge har ikke større rett til utmarksbruk enn en nordmann, sier Gauslaa.
Gauslaa sier også at hvis det er snakk om å reversere de rettighetene som Finnmarksloven gir befolkningen i Finnmark, så må man oppheve Finnmarksloven for hele befolkningen i Finnmark og ikke bare for samene.
