Hopp til innhold

Ealjáris juoigi lea vádjolan eret

Juoigi ja muitaleaddji Lásse Ovllá, Ole Larsen Gaino, lea jápmán.

Ole Larsen Gaino, Sámi Artist
Foto: Carl-Johan Utsi

Mannan vahkkoloahpa bođii diehtu ahte okta dain viššaleamos juigiin lea jápmán, 88 jagi boarisin.

Lásse Ovllá birra daddjo ahte son máhtii máŋga čuođi luođi. Ieš árvvoštalai iežas máhttit sullii 700 luođi.

Bálkkašuvvon juoigi

Lásse Ovllá searvvai Sámi Grand Prix (SPG) juoigangilvui čieža geardde. Vuosttaš háve lei 1991:s, ja dalle son juoiggastii sámi beakkálmasa Mari Boine.

Go 1995 searvvai nuppes SGP:i, de geigejuvvui sutnje Áillohaš musihkkabálkkašupmi.

Dan guđa skearrus maid lea almmuhan, de «Luđiin muitalan» skearruin vuittii Folkelarm bálkkašumi 2009:s. Buvttadeaddji Johan Sara jr vuittii ges musihkkabuvttadeaddji-luohkás.

Sara mielas lea leamaš oahppun ja gudnin Lásse Ovlláin ovttasbargat.

Folkelarm vinnerne Johan Sara jr og Ole Larsen Gaino.
– Dat han lei stuorra meašttir. Sus lei máilmmi stuora gelbbolašvuohta juoiganoktavuođas, dadjá Sara.
– Ja mo dat sáhtii čiŋahit ovtta luođi, dat han lei hui erenoamáš: dat mohkohallamat ja fanahallamat ja visot diet ceahkit mat gullet luohtái.
– Justa nu go galgá dakkár dološmállet luođi – árbevirolaš luođi mielde.

Skearru, mas gullá man čeahpes muitaleaddji Lásse Ovllá lei, ilmmai 2015:s. «Soigosat Árrangáttis» lea skearru, mas gullá sihke luđiid ja dološ fearániid. Die lea dat maŋemus almmuheapmi Lásse Ovllás.

Árdna-kulturmagasiinnas, mii sáddjeuvvui tv:s 2009, muitaleigga Lásse Ovlla ja Johan Sara jr. iežaska ovttasbarggu birra.

Oahpu haga birgen álo

USKAV lei searvi mii vuođđuduvvui daid sámiid dihte, geat nuppi máilmmi soađi geažil eai beassan skuvlla vázzit.

Lásse Ovllá lei mielde dán searvvis, ja son lea muitalan iežas skuvlaáiggi birra almmuhusas Sámi skuvlahistorjá 1. Das son muitala ahte militearas easka oahpai veahá dárogiela nuppi sápmelaččas. Ja loahpas son šattai vel korporálan.

NRK vuorkkás eanemus luođit

Lásse Ovllá skearruin leat ollu báddejuvvon luođit, muhto NRK vuorkkás leat vel eanet báddemat suinna. Badjel 240 luođi leat dássážii digitaliserejuvvon, muhto doppe leat ain luođit mat leat dušše dološ báttiin.

90-logus dat lei Lásse Ovllá NRK studios báddeme luđiid, ja das šattai somás fearán. Jietnabargi lei dáčča, guhte ii diehtán nu ollu juoigama birra.

Go báddi lei jorran guhká, de dajai jietnabargi iežas bargoustibii: Dál gal diet olmmái lea juoigan dan seamma luođi beannot diimmu!

Karen Anne Anti Kildedam

JUOIGALAS NRK-BARGI: Buvttadančálli Karen Anne Kildedam dovdá bures NRK musihkkavuorkká, ja muitá bures Lásse Ovllá báddemiid.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Buvttadančálli Karen Anne Kildedam muitá dien bures. Son dat dárkkistii luđiid maŋŋel báddema.

– Go mun guldalin báddemiid, de fuomášin ahte ledje 2-3 luođi maid Lásse Ovllá lei juoigan eanet go oktii, muitala Kildedam mojunjálmmiid.

Ole Larsen Gaino går tur i minus 40 grader og joiker

Lásse Ovlla juoiggada buollašis 13.12.2013.

Korte nyheter

  • Siste rettsrunde om gruvedrift i Kallak er avsluttet 

    Onsdag fortsatte den siste rettsrunden i Sveriges Høyeste forvaltningsdomstol i saken om gruveåpning i Kallak, det skriver SVT Sápmi.

    Nå skal regjeringen ta stilling til om regjeringens vedtak skal stå eller ikke.

    Vedtaket gir grønt lys til gruveåpning i Kallak, som ligger i utenfor Jokkmokk i Sverige.

    Siri Länta fra Jåhkågasska tjiellde var en av de som vitnet om hvilke konsekvenser gruva kan gi for reindrifta.

    – Det har vært to lange dager så nå blir det godt å komme hjem. Det har vært en uro for hvordan det skal bli, men jeg er også full av håp for at vi skal kunne stanse gruven, sier hun til SVT.

    Dommen forventes å komme i løpet av noen måneder.

  • Direktør i Helse Nord: – Jeg var ikke kjent med det dokumentet

    Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind (bildet til venstre, her sammen med styreleder Renate Larsen i Helse Nord) kom i dag med en kronikk der hun skriver «vi har ingen skjult agenda» etter at et internt arbeidsdokument fra Helse Nord ble lekket onsdag. I dokumentet sto det blant annet at Nord-Norge kan miste flere akuttsykehus.

    Til NRK sier direktøren at hun ikke hadde sett dokumentet før media skrev om saken.

    – Dette var et dokument på et tidlig stadium fra ei arbeidsgruppe som ikke har levert noe til oss enda. Så jeg var ikke kjent med det dokumentet da jeg hadde møte med kommunene.

    Arbeidsdokumentet viser hvilke alternativer som Helse Nord vurderer angående struktur og innhold i sykehusene.

    Det man skal vurdere er blant annet:

    Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved ett sykehus på Helgeland.

    Lind sier at dette dokumentet ikke må leses som en konklusjon.

    – Det er et dokument tidlig i en diskusjonsprosess.

    Skjønner du at folk for eksempel i Narvik, Gravdal og Kirkenes nå blir bekymret?

    – Det har jeg ingen problem med å skjønne. Alle er opptatt av gode helsetjenester. Vi har også presisert at uansett hva vi ender opp med av eventuelle endringer, så skal vi fortsatt gi gode likeverdige tjenester og ha god akuttberedskap framover.

    På spørsmål om noen akuttsykehus kan bli lagt ned, svarer Lind at hun ikke kan si noe om.

    – Men det som er helt åpenbart er at vi er nødt til å drifte annerledes enn vi gjør i dag.

    Adm. dir. Marit Lind og styreleder Renate Larsen i Helse Nord
    Foto: Barbro Andersen / NRK
  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK