«Lille prinsen og runebomma» støttes ikke av Sametinget

Selv om boken er skrevet på tre samiske språk, får den ikke støtte fra Sametinget. – Jeg forstår forfatterens frustrasjon, men det blir nei fra oss, svarer seniorrådgiver Emma Margret Skåden.

En bok av Rita Helmi Toivosdatter Laakso.

JULEBOK: Boken «Lille prinsen og runebomma» er en julefortelling som lanseres 4. desember.

– Sametinget vil ikke gi denne julegaven til samiske barn, men vi vil så gjerne det, sier forfatter Rita Helmi Toivosdatter Laakso om boken hennes «Lille prinsen og runebomma».

Forfatter Rita Helmi Toivosdatter Laakso
Hun er oppvokst med den norskeste av den norske kulturen, med en mor fra selveste Gudbrandsdalen.
Forfatter Rita Helmi Toivosdatter Laakso ved sjøen.
Opp gjennom årene har hun likevel fått servert små doser av samisk kultur, i form av historier om samiske mytiske Guder. Fortalt av hennes farmor, tanter og onkler.
Faren hennes er nemlig fra Berlevåg, og er av samisk slekt.

To kulturer – fire språk

Illustratør i boken er Heidi Persdatter Greiner Haaker. Haaker er også oppvokst i en samisk/norsk blandet kultur, og sammen vil de i boken prøve å speile hvordan det er å vokse opp sånn.

Heidi Persdatter Greiner Haaker Farmen deltaker 2021.

ILLUSTRATØR: Heidi Persdatter Greiner Haaker er også kjent fra TV2-serien Farmen.

Foto: Espen Solli / TV2

– Sametinget har etterlyst barnebøker på samisk, da skriver vi boken på alle de tre samiske språkene; Nord-, lule- og sørsamisk, forklarer forfatter Laakso.

«Lille prinsen og runebomma» er ikke bare en bok for barn som kan samisk, men også for dem som ønsker å lære seg samisk.

– De samiske bøkene har også norsk i boken, derfor kan den brukes som lærebok også, forklarer Laakso.

Å gi ut boken på tre samiske språk kostet adskillig mye mer enn å bare gi den ut på norsk.

Nå måtte dem betale for tre oversettere også, men med Sametingets lovnader i ryggen, om økonomisk støtte til samiske forfattere, startet dem arbeidet likevel.

Sykdom og pandemi

Underveis i bokskrivingen kommer det hindringer.

– Sykdom og pandemi gjør at vi ikke får skrevet de samiske manusene før fristen; 1. oktober, forteller forfatteren.

Derfor sender hun kun det norske manuset til Sametinget.

Det vonde avslaget

Sametinget har et reglement. Der står det at man ikke får tilskudd til bøker hvis man innen 1. oktober ikke har sendt et ferdig manus på samisk.

Dermed får Laakso et avslag fra Sametinget.

Emma Margret

FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Sametingets seniorrådgiver for kulturavdelingen, Emma Margret Skåden, sier hun forstår forfatterens frustrasjon.

Foto: Privat

Søknadsfristen var 1. oktober. Vi kan ikke gi støtte til noe som kommer inn etter det.

Saksbehandler, Emma Margret Skåden

– Reglementet burde endres

Leder for samisk forfatterforening, Inga Ravna Eira, sier det er for lite samiske bøker.

– Det er veldig bra hvis det kommer flere bøker, på alle de samiske språkene. Det er jo det vi savner, sier Eira.

Videre sier hun at det kan være vanskelig for forfattere å kun ha to søknadsfrister å forholde seg til. Det burde vært åpen søknadsfrist, slik at saksbehandling av søknader skjer fortløpende.

Sametingsrådet er enig

Sametingets rådsmedlem, Maja Kristine Jåma, sier at hun absolutt ser problemet med å ha faste frister i forhold til innsending av manus, og håper på en forandring på det til neste år.

Maja Kristine Jåma
– Jeg er veldig glad for denne tilbakemeldingen, for vi starter snart med å se på regelverket i forhold til neste år. Dette skal jeg ta med meg inni dét arbeidet.

Samtidig kan hun meddele at Sametinget har innvilget trettifem tilskuddssøknader til sør- og lulesamiske bøker tidligere i år.

Maja kristine Jåma
– De bøkene gleder jeg meg til å se resultatet av, sier Jåma.

Frustrert, men gir ut boken uten støtte

Forfatteren Rita Helmi Toivosdatter Laakso er oppgitt over at Sametinget ikke viser forståelse for en vanskelig tid med pandemi og sykdom.

Vi har lånt penger fra privat økonomi for å finansiere dette prosjektet sier Laakso, tydelig opprørt.

Vi står igjen med en regning på trehundretusen, som vi må betale helt selv.

Rita Helmi Toivosdatter Laakso

Hun mener Sametinget burde latt dem ettersende manuset.

Vi venter ikke med lanseringen, da boka allerede er skrevet. Utgiftene våre er der uansett, sier en skuffet forfatter, Rita Helmi Toivosdatter Laakso.

Korte nyheter

  • Sisabahkkemat sámis lassánit

    Norgga olmmošvuoigatvuođaásahus, NIM lea čállán raporta makkár olmmošvuoigatvuođaid leat rihkkun sisabahkkemiin sámiid geavahanguovlluin. Dás boahtá ovdan ahte lea rievdan dan guvlui ahte sámiid beroštumiid guldalit, seammás de NIM-raporta čájeha ahte lassánit dákkár sisabahkkenáššit sámi guovlluin. Dálá rievttálaš suodjaleapmi sisabahkkemiid ja huksemiid vuostá ii leat doarvái buorre, deattuhit dán raporttas, seammás celket gal ahte dat nákce bissehit olu daid ohcamušain maid gohččodit sisabahkkemiid sámi guovlluide. Dás logat olles raporta (Norgga olmmošvuoigatvuođaásahusa siiddut)

    Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Dokumentára seksuálalaš veahkaválddis

    Guokte sámi nissona muitaleaba "The Silence in Sápmi" filmmas seksuálalaš veahkaválddi birra maid soai leaba vásihan ja go leat geahččalan jávohuhttit sudno. Dokumentárafilmmas muitaleaba Ida Labba Persson ja Marion Anne Mienna Rimpi vásáhusain, ja filbmadahkki Liselotte Wajstedt lea geavahan gávcci jagi filmma gárvvistit, mii dál čájehuvvo TIFF doaluin. Loga eambbo dás

    Regissør Liselotte Waistedt.
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • Eai lágit heargevuodjin-NM

    Dán jagi eai šatta Norggameašttirgilvvut heargevuodjimis ja njoarosteamis Romssas, leat lágideaddjit mearridan. Dát doalut galge lágiduvvot guovvamánu viđát ja guđát beivviid, muhto koronaeastadan-njuolggadusaid dihte ja go vurdet konronjoammuma ain lassánit, de eai šatta gilvvut. Dán dieđihit Midnight Sun Marathon vuođđudusas ja Sámiid Valáštallanlihtus, geat jahkásaččat lágidit gilvvuid.

    NM reinkappkjøring 2019, Tromsø
    Foto: Thomas Sirevåg