Juhls ble hedret med kulturpris

– Vi er veldig takknemlig og veldig rørt, sier Regine Juhls.

Regine og Frank Juhls fikk kulturpris under feiringen av samenes nasjonaldag i går i Báktehárji, hvor nærmere tusen mennesker var samlet. Prisen er først og fremst synliggjøring av deres bragd og en sjekk på 10 000 kroner.

– Det var på tide at Frank og Regine Juhls blir hedre på vegne av Kautokeino kommune, og at de får følelsen av at vi er takknemlige for deres arbeid, sier ordfører i Kautokeino kommune Johan Vasara.

Ordføreren levner ingen tvil om at det var en riktig avgjørelse å hedre paret som etablerte den første sølvsmia i Finnmark.

– Jeg tror at alle som har kjennskap til Kautokeino, også har fått kjennskap til Juhls Silver Gallery. Bedriften har satt Kautokeino på kartet med det spektakulære kunsthuset og all kunsten og sølvproduktene innendørs.

Én vinter ble til 60 vintre

Regine Juhls kom til Kautokeino i 1950-årene, og hun har minner om at bygden var veldig annerledes enn den er i dag.

– Å du verden, det var litt annerledes. For 60 år siden kom jeg til Kautokeino for å lære litt om den samiske kulturen. Jeg dro fra Tyskland med hurtigruten til Tromsø, først og fremst for å besøke museumsbiblioteket. Jeg ønsket å lese så mye jeg kunne om den samiske kulturen, slik at jeg ikke ankom hit som en dum turist. Jeg ville ikke gjøre alle de feilene man kan gjøre, men jeg gjorde vel masse feil likevel. Når jeg kom til Kautokeino, så tilbød jeg å bli flyttsamebiiga(journ. anm. tjenestepike) og fikk til slutt innpass hos Fávran-familie. Jeg husker at jeg fikk ansvar for å lede en lang kolonne med kjørerein på ski, selv om jeg aldri har gått på ski tidligere. Skiene var festet kun rem over skallene. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg må innrømme at det var en ekstrem overgang, fordi jeg kom rett fra teaterhøyskole i Wien. Jeg ville bare være her i en vinter, men det ble ikke slik, forteller hun.

– Jeg traff en mann

Regine Juhls mottok prisen alene, fordi mannen hennes er blitt syk, og kunne ikke være med på utdelingen.

– Min mening var ikke å bli her, men jeg fant en mann, som bare satt og ventet på en aldri så liten kone. Han hadde bygd seg en hytte og syntes det var veldig interessant at det var en annen kvinnelig menneske som hadde kommet langveisfra, så han prøvde jo å bli kjent med meg, men jeg ville først ikke vite av det. Ville ikke ha noe mannfolk, men skjebnen ville annerledes, sier hun.

– Et enormt behov

Paret etablerte seg i Kautokeino fordi det var et behov for dem i bygden.

– Det var kanskje et behov som hadde vart i over hundre år, som vi følte at vi kanskje kunne tilfredsstille. Selv om de mente at det tok minst fem år å lære seg å bli sølvsmie, så sa folk bare til oss «Nei da, dere kan dette». Dette tok vi som en tillitserklæring, som gjorde at vi ikke turte å skuffe tillitten deres, så vi ble bare sølvsmed. Hvordan vi klarte å bli det, det er en annen historie, sier hun.

– Velfortjent

Datteren til Regine og Frank, Sunniva Juhls, har overtatt sølvsmiet for flere år siden, og hun syns prisen er velfjortjent.

– Jeg synes det er kjempeflott. Det er viktig at folk som gjør noe kunstnerisk og når et langsiktig mål, får tilbakemelding og annerkjennelse på det de gjør, sier hun.