Hopp til innhold

Jovsset Ánte Saras mor i retten: – 75 dyr er et avviklingsvedtak

Anne Marie A. Siri, mor til Jovsset Ánte Sara, fortalte i retten i dag hvor tøft sønnen har det. Vedtaket om at han må redusere til 75 rein har gått hardt inn på ham.

Anne Marie Siri i tingretten som vitne

Jovsset Ánte Saras mor Anne Marie Siri i tingretten som vitne

Foto: Liv Inger Somby/NRK

I dag er dag to av rettsaken i Indre Finnmark tingrett hvor den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara har stevnet staten i reintallssaken.

– Også økonomisk tøft

Jovsset Ánte Saras mor Anne Marie A. Siri var innkalt som vitne. Hun fortalte retten at det også har vært økonomisk tøft for Jovsset Ánte.

– Jovsset Ánte har alltid vært veldig sparsommelig. Han hadde spart penger, fordi han ville kjøpe utstyr til å ta på fjellet. Da han fikk vite at han ikke lenger får tilskudd, at han mister retten til det, så tømte han kontoen sin, sparepengene, for å komme seg videre.

Mor Anne Marie Siri fortalte også i retten at sønnen ikke så i 2012 at posisjoneringer skjedde, at noen økte flokkene sine for å komme bedre ut ved en forholdsmessig reduksjon.

– Han så det ikke, han var veldig ung da.

– Retten er vår siste utvei

Vedtaket om at Jovsset Ante må redusere til 75 dyr kom i februar 2013. Han prøvde å få til en avtale med distriktet, men det godtok ikke de andre i distriktet.

– Han vet at det ikke er mulig å drive med 75 dyr og han vil ikke leke reindrift. Han er nødt til å ta seg arbeid for å ha penger. Det går så lenge han har familien i ryggen. Problemet er at vår familie har bare en siidaandel og det er ikke driftsgrunnlag med 75 dyr. Da må man avvikle. I teorien kan man holde på i par år til. 75 dyr er et avviklingsvedtak.

– Hvordan preger det sønnen din?

– Han har vært skuffet, sint. Jeg har sagt til ham at han har prøvd å komme til enighet med distriktet, at staten har gjort et vedtak og vi prøver saken i retten. Det gir håp om at han klarer seg gjennom disse tidene, når saken er i retten. At saken nå er i retten er vår siste utvei, sa Siri i retten i dag.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.