Hopp til innhold

Må fortsatt betale 600.000 kr i tvangsmulkt

Jovsset Ánte Sara skal ha innfridd kravet om å redusere reintall, men boten på 600.000 kroner er fremdeles et faktum.

Jovsset Ante Sara i reingjerdet sammen med sin søster Maret Anne SAra

FRA 350 TIL 75: Jovsset Ánte Sara nektet å etterkomme statens pålegg om å redusere reintallet fra 350 til 75 rein.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Jovsset Ánte Sara har inngått en intern avtale om fordeling av rein med flere andre reineiere, ifølge Saras advokat Trond Biti.

Men selv om Sara skal ha funnet en midlertidig løsning på redusering av reintallet, er tvangsmulkten som nå er oppe i 600.000 kroner fremdeles gjeldende.

Reindriftsstyret skal møtes i Tromsø på torsdag og fredag. Her skal blant annet Saras tvangsmulkt opp til diskusjon.

– Vi skal diskutere den saken og komme til en beslutning, men jeg har ingenting å si på forhånd til hva det kan bli, forteller styreleder i reindriftsstyret, Inge Ryan.

Inge Ryan

HÅPER SAKEN HAR LANDET: Styreleder i reindriftsstyret, Inge Ryan håper saken har landet. – Det har nok vært en stor belastning for dem som har stått midt oppi det.

Foto: Knut Andersen

Vil det si at reindriftsstyret kan si at vi stryker den gjelden?

– Reindriftsstyret kan beslutte det reindriftsstyret vil beslutte. Vi skal diskutere det på en skikkelig måte, sier Ryan.

Ommerking omdiskutert

Allerede på lørdag startet arbeidet med ommerking.

Ryan er fornøyd med avtalen som er inngått internt.

– Det var det som var bakgrunnen for loven som Stortinget vedtok i sin tid, selvstyring innenfor distriktene.

Styremedlem i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Berit Marie Eira mener derimot at staten ikke har anerkjent det selvstyret reindrifta skulle få.

Berit Marie Eira i Norske Samers Landsforbund

HÅPER PÅ BEDRE LØSNING: Styremedlem i Norske Reindriftssamer Landsforbund, Berit Marie Eira håper ikke dette blir den endelige løsningen i saken.

Foto: NRK

– Vi tolket det slik at distriktene selv skulle fastsette et bærekraftig reintall, og vi gjorde jo det. Men staten aksepterte ikke distriktenes planer.

For selv om distriktet har kommet fram til en intern løsning, tror ikke Eira at det var dette Sara ville.

– Ingen ønsker vel å overlate sin eiendom til andre, sier Eira.

– Jeg håper ikke dette blir den endelige løsningen i saken, men at FNs kommisjon gir et svar og at vi får en løsning der han selv kan ha sine rein i sin egen varetekt, forteller Eira avslutningsvis.

Utsetter iverksettelse

Dersom Saras reintall er nede på 75 reinsdyr når den offentlig kontrollerte tellingen gjennomføres senere i år, anser Landbruksdirektoratet saken om reduksjonsvedtak som oppfulgt.

Liv Berit Hætta

POSITIV: Liv Berit Hætta fra Landbruksdirektoratet er positiv til at de forsøker å komme fram til en løsning.

Foto: Landbruksdirektoratet

Leder ved reindriftsavdelingen i Landbruksdirektoratet i Alta, Liv Berit Hætta mener det er veldig positivt at de nå forsøker å komme til en løsning,

– Men vi har utsatt tiltak med tanke på at vi vil avvente til en kontroll er gjort, forteller Hætta.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK