Hopp til innhold

– Da jeg hørte om jordskjelvet tenkte jeg; hvor mye skal dette folket måtte lide?

Opptil 10.000 mennesker kan ha omkommet etter jordskjelvet i Nepal. Nå frykter forsker for landets urfolk.

Ifølge FN er 8 millioner mennesker berørt av jordskjelvet som rammet Nepal.

4300 er bekreftet omkommet, men så mye som 10.000 kan ha mistet livet ifølge landets myndigheter.

– Ikke tilpasset så mange mennesker

Langt fra jordskjelvet, i Karasjok midt i Finnmark, besøker NRK Jon Ánde Fors Grønmo.

I 2012 var medisinstudenten på studietur i Nepal. På dataskjermen viser han villig fram bilder fra turen. Blant annet fra hovestaden Katmandu.

Jon Ande Fors Grønmo viser fram bilder fra Nepal på dataskjermen

Medisinstudent Jon Ande Fors Grønmo var i Nepal i 2012. Han reagerer med forferdelse over katastrofen som har rammet landet.

Foto: Jon Ande Fors Grønmo

Men da spørsmålet om jordskjelvet som rammet landet der han opplevde sitt livs eventyr kommer, får han en alvorlig mine.

– Den første tanken som slo meg da jeg hørte om jordskjelvet og omfanget var at det må være langt flere som er rammet enn det den første meldingen tilsa.

For infrastrukturen i Nepal var mildt sagt i dårlig forfatning før jordskjelvet.

– Det er folk overalt, men byen er ikke tilpasset så mange mennesker, de siste ti årene har det flyttet enormt mye folk inn i hovedstaden fra nærliggende steder.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bilde av en gate i Katmandu som viser det kaotiske elektriske anlegget

Infrastrukturen i Katmandu har falt sammen etter jordskjelvet. Også før jordskjelvet var det dårlig, blant annet henger elektriske ledninger nesten i hodehøyde.

Foto: Jon Ande Fors Grønmo

82 forskjellige urfolksgrupper

Nepal er kanskje mest kjent i verden for å være verdens vei til Himalaya.

Det som er mindre kjent er at landets befolkning består av 82 forskjellige urfolksgrupper, som utgjør omtrent halvparten av befolkningen.

Flere av de bor i områder der omfanget av jordskjelvet er ukjent.

Men mange søker lykken i Katmandu. Mange uten å få jobb.

Asta Mitkijá Balto jobber som førsteamanuensis på Samisk høgskole i Guovdageaidnu

Forsker og tidligere rektor for Samisk Høgskole, Asta Mitkijá Balto, var med i et forskningsprosjekt i Nepal ledet av Norge. Der formålet var å utvikle utdanningsmulighetene i Nepal og å registrere de forskjellige urfolksgruppene i landet.

Foto: Liv Inger Somby

– De har måttet lage seg boplasser langs elva. Der har de ikke muligheter for toalett, vaske eller klær, derfor havner alt av søppel og skittent vann i elva, forteller forsker Asta Mitkijá Balto til NRK.

Elva hun sikter til heter Bagmati.

Gikk gråtkvalt over broen

Hun husker tilstanden langs elva med forferdelse.

– Den er så forurenset at man er nærmest gråtkvalt når man går på bruene over elva.

Nepal er et av verdens fattigste land. Forskeren forteller at urfolket i Nepal ikke er akseptert.

– Da jeg hørte om jordskjelvet tenkte jeg; hvor mye skal dette folket lide? Fra før av har ikke urbefolkningen en egen stemme i landet. Hvem som helst forestille seg at situasjonen nå er enda verre.

(Artikkelen fortsetter etter bildekarusellen.)

Avhengig av turisme

Den mest kjente urbefolkningen i Nepal er sherpa-folket. Det er de som guider turistene som vil på ekspedisjon i Himalaya.

Mangelen på infrastruktur og helsetilbud er ikke eneste mangelen – turismen er en utrolig viktig del av landets økonomi.

– Sherpaene har det bedre enn folk flest i Nepal. De tjener godt på turisme, men nå kan frykten for etterskjelv ha innvirkning på hvor mange turister som reiser inn i landet, tror Grønmo.

– Vi bør bry oss

Både Balto og Grønmo er opptatte av at folk viser solidaritet overfor jordskjelvets ofre.

– Jeg er glad for at verdenssamfunnet har reagert, også vi samer bør bry oss, enten det gjelder urfolk eller ikke, vi er endel av det globale samfunnet, sier Balto.

– Det er mennesker som er i nød, og vi bør bry oss om andre mennesker uansett, urfolk eller ikke, sier Grønmo.

Namche Bazaar i Khumbu regionen i Nepal ligger 3440 meter over havoverflaten

I fjellene i Nepal er det ingen veier. Det kan ta dagevis for folk å komme seg til sykehus, ifølge Grønmo. På bildet er Namche Bazaar. En landsby med rundt 3000 innbyggere, som ligger 3440 moh.

Foto: Jon Ande Fors Grønmo

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.