«I went to Coop right, there is this deal, you can buy 20 coke cans for 99. How can you say no to that?» sier han inn i mikrofonen, på flytende engelsk.
Jon Lennart (17) sitter foran datamaskinen på gutterommet i Kautokeino og snakker med vennene sine.
– I gjengen min prater vi kun engelsk når vi kommuniserer med hverandre. Jeg ser ikke når vi skulle ha snakket samisk. Det skjer kun hvis vi prater med andre som ikke er med i gjengen, sier Jon Lennart.
Samisk som morsmål
Jon Lennart har vokst opp i Kautokeino, en bygd hvor stort sett alle snakker samisk. Han har selv samisk som morsmål. Det har også alle kameratene hans.
Likevel velger de engelsk når de skal kommunisere med hverandre. Det har de gjort siden barneskolen.
Det var dataspill som fikk guttene til å begynne å snakke engelsk.
– Det var slik at alle ordene vi bruker under gaming er på engelsk. Da ble det enklere å bare snakke engelsk, så slipper man å blande språkene.
Han synes ikke det er så spesielt at han og kameratene kun prater engelsk, men han får ofte spørsmål om det.
– For meg er det blitt helt naturlig, engelsk er blitt en del av min identitet, sier han.
Nye medievaner påvirker språket
Professor Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo blir overrasket når hun hører om guttegjengen i Kautokeino.
GAMING OG YouTube: Professor Bente Ailin Svendsen forsker på flerspråklighet og språkbruk blant ungdom i flerspråklige bymiljøer. You Tube og dataspill påvirker bruken av engelsk fordi man omgis av språket på en annen måte, sier hun.
Foto: UIO– Det er veldig vanlig at ungdom i Norge bruker mange engelske ord og uttrykke når de kommuniserer, men jeg har ikke før hørt om ungdom som har byttet språk på den måten, sier hun.
Hun sier at nye medier slik som You Tube og digitale spill er med på å påvirke språket til barn og unge i Norge.
I disse kanalene er engelsk veldig til stede og barn og unge bruker de flittig.
Språkrådet bekymret
Ifølge Språkrådets siste tilstandsrapport, som ble lagt fram i 2017, møter et av fire barn i aldersgruppen 3–5 år hovedsakelig
Direktør i Språkrådet, Åse Wetås mener dette gjør noe med den språklige selvtilliten og oppfattelsen av ha slags status morsmålet har.
Hun mener det er grunn til bekymring når samiske ungdom heller velger å snakke engelsk enn samisk.
– Hvis det er sånn at de av statusgrunner velger bort morsmålet, så er det bekymringsfullt. Alle språk trenger å brukes, det er spesielt viktig når det er snakk om et minoritetsspråk som samisk, som trenger å styrkes i bruk og synlighet i samfunnet, sier Wetås.
BEKYMRET: Språkrådet er bekymret over at barn og unge møter kultur- og underholdningstilbud som i overveldende grad er på engelsk, sier direktør Åse Wetås.
Foto: Svein Arne Orvik / NRKFlott med flere språk
Da mammaen til Jon Lennart begynte å bare høre engelsk fra gutterommet, ble hun først litt bekymret.
Hun fryktet at Jon Lennart ville bli dårligere i samisk, og kanskje til og med slutte å snakke samisk. Nå syns hun det er flott at sønnen er blitt så god i engelsk også.
– Jeg syns ikke det gjør noe at han snakker engelsk med vennene sine. Jeg tror dette er en greie som vil gå over. Når de blir voksne så tror jeg nok at de kommer til å snakke samisk med ungene sine, sier June Brita Eira.
