Hopp til innhold

Han har reist Norge rundt for å lære bort joik

Mikkel Gaup har reist rundt i hele Norge med en snarvisitt innom Amerika for å lære bort joik til barn.

Mikkel Gaup

Mikkel Gaup merket ingen forskjeller på joikekunnskapene på barna i nord og sør.

Foto: Mette Ballovara

Med et fornøyd stemmeleie forteller Gaup til NRK Sápmi:

– Jeg har reist rundt i Norge i tre måneder. I slutten av september var jeg i Amerika, i Nord-Dakota. Der var jeg i to uker. Det var veldig gøy å lære de om samisk kultur, joik, og å vise de filmene mine, «Veiviseren» og «Kautokeino Opprøret».

Han har hatt joikeverksteder i både Oslo, Troms og Finnmark. Gaup forteller til NRK Sápmi at det ikke var noe forskjell på joikekunnskapene til barna i nord og sør.

– Dette er ikke et pedagogisk kurs, det handler mer om dans og teater, sier Gaup.

I Austertana var de storfornøyde

Kontaktlærer for 1.-4. trinn ved Austertana Oppvekstsenter, Solfrid Jessen kunne fortelle at både barna og de voksne var svært fornøyde med joikeverkstedet.

– Vi syntes det var flott. Ungene syntes også det var kjempe spennende. Han fikk fort jentene med på dette, og guttene reiste seg også opp etter hvert, sier Jessen.

Joikeverksted i Austertana med Mikkel Gaup

Her er Gaup sammen med barna på oppvekstsenteret i Austertana.

Foto: Solfrid Jessen / Privat

Men barna var også nysgjerrige på alt Gaup har vært med på.

– De stilte masse spørsmål til han angående det han har vært med på, om for eksempel TV-serien, «Hjerterått». Han spilte også sangen til slutt, men han sa at dette ikke skulle handle om han, men om at barna skulle lære joik, forteller Jessen til NRK Sápmi.

Klare for konsert etter bare timer

Elevene starter dagen med null kunnskap om joik. Etter et par timer med undervisning og øving er de klar for konsert for hele skolen.

– Jeg prøver å gi noe til barn som de kanskje aldri har fått oppleve, nemlig samisk kultur og samisk joik gjennom ekte opplevelser på scenen. Vi tar det som er øverst, det som er enkelt, lett og ledig slik at barna skal ha et godt minne ifra det som de har vært med, forteller Gaup til Framtid i Nord.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.