Hopp til innhold

Joiker ville ikke gitt penger til artister som synger på engelsk

– Sametinget er med på ødelegge det språket vi har i dag, sier lederen i joikernes fagorganisasjon.

Biru Baby live i Enare august 2017

BIRU BABY: Bandet har ofte det samiske flagget på scenen. Bildet er tatt fra en konsert i Inari i Finland i 2017. Biru Baby har nylig vært på en Europa-turné.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kirsten Marit Olsen (63) leder Juoigiid Searvi. Foreningen har personer som utøver tradisjonell joik som medlemmer.

Hun er svært kritisk til at Sametinget åpner for å gi pengestøtte til musikere som framfører sangtekster på andre språk enn samisk.

Et av bandene som i fjor ble innvilget støtte fra Sametinget, er Biru Baby. Bandet kombinerer joik, elektro-pønk og engelske tekster.

Kirsten Marit Olsen

ØDELEGGENDE: Kirsten Marit Olsen mener det er viktig at samisk barn får høre musikk på samisk.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Biru Baby framfører ikke samisk musikk, og derfor mener det er feil å støtte band som dette, sier Olsen til NRK.

Hun hevder at Sametinget på den måten er med på å ødelegge det samiske språket.

– Samisk musikk skal også styrke barnas identitet. Hvis barna vokser opp og hører på musikk, og hører at det synges på engelsk eller norsk, får de inntrykk av at det samiske språket ikke er viktig nok. De vil da tenke at det er mye lettere og artigere å synge på engelsk eller norsk, sier Kirsten Marit Olsen i Juoigiid Searvi.

Slik forklarer hun hva hun legger i samisk musikk.

– Hører jeg begrepet «samisk musikk» så tenker jeg at alle samer skal forstå det. Det være seg på nordsamisk, sørsamisk eller de andre samiske språkene.

– Ingen tvil om hvem vi er

Ida Iki (29) er gitarist i Biru Baby. Han svarer slik på uttalelsene til lederen i joikeorganisasjonen.

– Alle har lov til å ha en subjektiv mening om musikk. Så må vi ha lov til å ha vår mening og bare «peise på» med det vi synes er kult, sier hun til NRK.

Biru Baby

SAMISK: Ida Iki (t.v.) og Hanna Krogh-Reinsnes i Biru Baby.

Foto: Dánil Røkke / Pressefoto

I fjor opplevde bandet å få avslag på søknaden om tilskudd fra Sametinget. Begrunnelsen var at det ikke framførte samisk musikk. Etter en klagerunde fikk Biru Baby likevel penger.

– Det føles veldig bra både økonomisk, men spesielt symbolsk. Det verste for oss var å høre at vi ble stemplet som ikke samiske nok, sa bandmedlem Hanna Krogh-Reinsnes til NRK i fjor.

Biru Baby er svært tydelige. På konserter i Norge og i utlandet har de det samiske flagget ofte på scenen, og klærne de bruker er samisk inspirert.

– Vi kan ikke samisk, men vi har utforsket vår egen samiske identitet og utfordret joiken. Det er ingen tvil om hvem vi er, sa Ida Iki til NRK i forrige uke.

Får støtte

Biru Baby-medlemmene får støtte fra sametingsråd Henrik Olsen.

– Jeg vil definere Biru Babys musikk som samisk. Det er fordi de selv definerer det som samisk musikk, og at dette tilhører en samisk musikktradisjon av nyere dato, sier han.

Slik svarer sametingstoppen på kritikken fra lederen i joikernes fagorganisasjon:

– En del samisk artister behersker ikke samisk, og det ligger en historisk forklaring bak nettopp det. For en del artister ser vi at musikken er veien inn til språket. Vi ser at også andre kunstformer kan bidra til å vekke engasjement for det samiske.

Henrik Olsen understreker også at sametingsrådet vektlegger samisk.

Henrik Olsen, Karoline Trollvik

STØTTE: Henrik Olsen (t.v.) på Riddu Riđđu-festivalen i 2016 sammen med Karoline Trollvik.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– I kriteriene vil vi ta hensyn til at vi ønsker å støtte samiskspråklig musikk nettopp fordi språket også skal styrkes.

Sametingsrådet sier det er har vært viktig å få på plass en tydeligere definisjon på hva samisk musikk og joik er.

I Sametingets budsjett er det satt av 2,5 millioner kroner til musikkutvikling. Dette er penger som utøvere kan søke på.

– Definisjonen på hva samisk musikk og joik er, kommer primært til å brukes i forvaltningen av Sametingets virkemidler, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK