Joiken skal runge på Márkomeannu

– Nå skal vi ta joiken tilbake, for nå har det vært lenge nok borte fra Sør-Troms og Ofoten! Det sier Susanne Amalie Langstrand Andersen, som er produsent for Márkomeannufestivalen i Evenes.

Susanne Amalie Andersen skal lede Noereh!

Susanne Amalie Langstrand Andersen

Foto: Karen Inger Lise Anti / NRK
Anne Olli
Journalist

– Det heter seg at hvem som helst kan ta en joik, og at hva som helst kan joikes. Men det er ikke like naturlig for alle å joike. Det ønsker festivalen Márkomeannu å være med på å endre, sier Langstrand Andersen til NRK.

Hun minner om at terrengsykkelen har sin egen joik, fjellreven har sin egen joik, ja, til og med Kulturrådet kan skilte med en joik.

– Men dessverre, i likhet med det samiske språket, har også joiken vært utsatt for iherdig fornorsking og undertrykkelse fra kirke og stat. I flere områder er joiken helt utdødd, opplyser hun.

Márkomeannu går av stabelen 28.-31. juli på Gállogieddi i Evenes, og festivalåpningen skjer selvfølgelig med en joik.

Fordømt som syndig

Joiking er kontroversielt blant mange samer og slik har det vært siden kristendommen kom.

Med kristningen av samene ble joik fordømt som syndig. Den norske assimileringspolitikken og kirkens og kirkelige bevegelsers syn på joik som synd har spilt viktige roller i nedvurderingen.

Mange steder i det tradisjonelle samiske bosetningsområdet anses joiken fortsatt som syndig. Blant annet nektes det å joike i Kautokeino kirke i Finnmark.

Også de i Sør-Troms og Ofoten har de blitt fortalt, at de synder, hvis de joiker.

Noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan være dens tilknytning til noaiden (sjaman) og før-kristen mytologis ritualer.

– Det er ikke så mange som er vokst opp med joik her i vårt område, og det synes jeg er så synd. Joik har fått et ufortjent dårlig rykte på seg, det er ofte forbundet med noe gammeldags og skammelig. Men joiken er jo faktisk veldig moderne, slår festivalprodusenten fast.