Hopp til innhold

Joiken fikk skinne i Oslo under urpremieren «Juoiggas»

RIKSSCENEN (NRK): Med kraftfulle joiker ispedd forklarende historie, fikk publikum være med på en spesiell reise gjennom joikens verden.

Fra urpremieren til forestillingen Juoiggas

JOIK: Den tradisjonelle joiken er i fokus under forestillingen Juoiggas. Her fra urpremieren. Fra venstre: Ingor Ánte Áilo Gaup, Egil Keskitalo og Nils Henrik Buljo.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Det Samiske Nasjonalteateret - Beaivváš

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš starter året med to urpremierer på en uke. Fredag kveld startet det hele med joikekonsertforestillingen Juoiggas.

Den skal gi et lite inn i joikens historie og dens funksjon gjennom tidene. I den timeslange forestillingen fikk publikum bli med på en reise fra 1600-tallet og frem til dagens joik.

– Enhver premiere er selvfølgelig spennende. Det er et helt nytt verk som skal vises frem for første gang, så det er jo selvfølgelig alltid nerver knyttet opp mot premierer, sier Mary Sarre til NRK etter den første opptredenen.

– Må vise frem joiken over alt

Sarre sammen med Iŋgor Ántte Áilu Gaup (Áilloš), Nils Henrik Buljo og Egil Keskitalo er skuespillerne og joikerne som tok publikum med på reisen. Etter vel overstått premiere ble de møtt med høy jubel fra Riksscenen.

Gjennom åtte intense uker har Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš satt opp joikekonsertforestillingen.

Skuespillerne, sammen med resten av musikerne i teateret, har håndplukket joikene og sydd sammen historien som ender i en forklarende forestilling.

Nå venter én måned på turné. I løpet av disse ukene skal Beaivváš ha 18 forestillinger i både Norge, Sverige og Finland. Den siste forestillingen finner sted i Kautokeino 22. februar.

– Vi må vise frem joiken over alt. Joiken har blitt spredt ut til det norske folk i løpet av høsten og jeg håper at den blir enda mer kjent, sier Nils Henrik Buljo.

Fra premieren Juoiggas

FORESTILLING: Beaivváš har mikset sammen joiken med historie og fakta. På denne måten får publikum bli vitne til den urgamle tradisjonen og «få opplæring» om den.

Foto: Aslak Mikal Mienna / DET SAMISKE NASJONALTEATERET - BEAIVVÁŠ

Første av to urpremierer

Gjennom NRK-programmene Stjernekamp og Muitte Mu – Husk meg har det norske publikum blitt presentert for joiken i høst.

– Det er alltid artig at samisk musikk blir mer kjent. Det synes jeg er det viktigste, sier Buljo.

– Joik er en stor del av vår kultur, men den er også ukjent for mange samer. Det er ikke bare en fin sang eller joik, det er noe mer enn det. Den bærer nærmest vår kultur, sier Sarre.

Dette er den første av to urpremierer for Beaivváš i løpet av en uke. 25. januar er det premiere på forestillingen «Kvinnerommet» som er skrevet av Sven Henriksen.

Se deler av forestillingen i videovinduet under:

Sør-samisk og joik står i sentrum

Sørsamisk og joik står i sentrum under joikekonsertforestillingen Juoiggas.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad