Hopp til innhold

– Joik er synd, derfor er det forbudt

Joik er forbudt i en av de største menighetene i Finnmark. Bare salmer og åndelige sanger skal høres i Karasjok kirke.

Folk utenfor kirken
Foto: Sigve Nedredal

Berit Dagny Anti

Berit Dagny Anti.

Foto: Piera Balto / NRK

– Det er bestemt at joik ikke skal høres i kirka. De fleste kirkegjengerne er veldig imot joik i kirka, og derfor har vi forbudt dette, sier leder Berit Dagny Anti i menighetsrådet i Karasjok.

Joikeforbudet ble vedtatt i 2007. Menighetsrådet gjorde ingen undersøkelser blant medlemmene før avgjørelsen ble fattet.

– Men motstanden mot joik i kirken i indre-Finnmark er så stor at vi har besluttet å forby den. Dette synet henger igjen fra gammel kirketro som sa at joik er synd, sier Anti.

Vedtaket har ført til at færre vil leie Karasjok kirke til konserter.

HVA ER JOIK? Se faktaboks nederst i artikkelen.

Menighetslederen kan ikke si hvor stor andel av medlemmene er imot joik.

– Diskriminerer samene

Politiker og musiker Terje Tretnes synes det er sterkt beklagelig at joik ikke får innpass i kirken.

– Kirken sender ut et signal om at de anerkjenner ikke sine egne kirkegjengere. Det er trist å høre at det fremdeles finnes slike holdninger mot joiken, sier Tretnes.

Tretnes sier at han selv kunne tenkt å joike i kirken. Han mener at menighetsrådet må behandle saken på nytt.

Terje Tretnes

Terje Tretnes.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi lever i 2009 og nå må vi forstå joikens innhold og hvordan den kan løfte det samiske befolkningen. Vi kan ikke la flere hundre år gamle fordommer mot joiken fremdeles gjelde, sier Tretnes.

Menighetsrådslederen sier hun vet at noen mener det er på tide å akseptere joik i kirken.

– Likevel må vi bare innse at vi bor i et område hvor motstanden mot joik er utbredt. Jeg anser ikke joiken som noe "farlig"; vi joiker jo utenfor kirken. Signalet er helt klart; vi ønsker ikke joik i kirken her. De unge ønsker joik, mens de eldre er imot, sier Berit Dagny Anti.

Den kjente samiske komponisten og musikeren Frode Fjellheim sa i 2004 at det er helt naturlig at joiken kommer for fullt inn i kirka .

Omtrent samtidig med vedtaket om joike-nekt i Karasjok kirke, ble leien på kirka skrudd opp.

– Ikke lønnsomt med slike priser

Prisen for en kirkekonsert er 3.000 kr og ti prosent av billettinntektene. Flere konsertarrangører mener leieprisen er altfor høye.

Blåmann musikkforlag skal avholde kirkekonsert i påska. Og leder Viktor Mjøen vil ikke kommentere saken, men han registrerer at leie av kirka er dobbelt så dyrt som leie av kulturhuset. Han registrerer også at sannsynligheten for at konserten går med overskudd er minimal på grunn av prisen.

Også Harald Devold i Musikk i Finnmark synes Karasjok kirkes priser er unormalt høye.

Harald Devold

Harald Devold.

Foto: Musikk i Finnmark

– Det er normalt å ta ti prosent av billettinntektene, men en fastpris på 3.000 kr og ti prosetnt av billettinntektene synes jeg blir for dyrt. Når man i tillegg vet at kirkekonserter har lav publikumsoppslutning, så er det klart at det ikke er lønnsomt, sier Devold.

Lederen av menighetsrådet har mottatt klager på prisnivået.

– Vi må få dekket utgiftene kirken får på grunn av utleie. Jeg har hatt kontakt med Musikk i Finnmark i fjor, og da kom vi fram til en avtale med dem, sier Berit Dagny Anti.

Hun er inneforstått med at enkelte lar være å leie på grunn av prisen.

Hva mener du?

Korte nyheter

  • ČSV-bevegelsen fylte 50 år: - Vi er fortsatt her!

    ČSV-bevegelsen hadde 50 års jubilé som ble feiret på lørdag i Sirma i Finnmark.

    Blant gjestene var sametingspresident Silje Karine Muotka, som prioriterte arrangementet fremfor samekonferansen i Gällivare i Sverige.

    – Jeg synes det er viktig å hedre våre forgjengere. De har gjort en viktig jobb med å fremme det samiske samfunnet og våre rettigheter, sa Muotka.

    Arrangørene var glad for at så mange tok tid til å delta i markeringen.

    Silje Karine Muotka deaivvada olbmuiguin ČSV doaluin Sirbmás 2022.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Láhka bisseha bearráša návetdoalu

    Náittosbárra Kåre ja Anne Dalheim háliideaba sirdit návetdoalu iežaska bárdnái Stuoravuonas, davvi-Romssas, muhto láhka bisseha.

    Norgga stáda gieldá juohkimis návetdoallosaji dábálaš viessosaddjin, ja deattuha báiki lea oaivvilduvvon dušše návetdollui. Ráđđehus ja Stuoradiggi lea mearridan Norggas sáhttá eanemusat 3000 dekára gilvojuvvon eanan heaittihuvvot jahkásaččat.

    Lea eananláhka mii lea guovddážis dán áššis, mii galgá sihkkarastit biebmobuhtadeami.

    Dá lea goalmmát buolva mii eaiggáduššá doalu.

  • Valgte ny samisk nasjonaljoik

    Samekonferansen valgte joiken «Sámi eatnan duoddariid» av Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää til samenes nye nasjonaljoik lørdag under Samerådets 22. konferanse i Váhtjer/Gällivare.

    Ifølge symbolkomiteen formidler joiken samenes kjærlighet til Sápmi. Joiken skal kunne synges både uten tekst og med en del av teksten eller med hele teksten. Joikens tekst skal også tilpasses for alle samiske språkene og joiketradisjoner.

    Samekonferansen 2022 vedtar samernes nasjonaljojk
    Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK