Hopp til innhold

Joik møter jazz og magedans

Fredag slipper kritikerroste Elin Kåven sitt andre album. Plata har fått tittelen «Máizan-Thaw», som betyr mildvær.

Elin Kåven
Foto: Pressebilde / Kulturmeglerne

Elin Kåven er oppvokst i Karasjok i Finnmark. Nå er hun bosatt i Oslo og har funnet sin helt egen stil innen musikk og dans, der hun blander det tradisjonelle samiske, med magedans og norsk urbanisme.

– Denne utgivelsen representerer mitt indre liv - der moderne magedans, urban electronica, folkemusikk og myter sloss om oppmerksomhet hver eneste dag. Jeg prøver alltid å sette kunsten foran kultur, tradisjoner, tilhørighet og politikk. Jeg føler meg som en representant av et kunstuttrykk, ikke nødvendigvis en representant for det tradisjonelle samiske, sier Kåven.

«Den arktiske feen»

Elin Kåven er influert av blant annet Bjørk og Mari Boine, og har et helt særegent musikalsk uttrykk mellom jazz, joik, elektronika og folkemusikk.

I 2011 ble hun kåret til årets samiske artist . Hun synger på samisk, og dette er klart et bevisst valg.

Elin Kåven «Máizan-Thaw»

Elin Kåvens nye album «Máizan-Thaw».

Foto: Pressebilde / Kulturmeglerne

– Etter flere år i Oslo, følte jeg at jeg holdt på å miste språket mitt. Derfor begynte jeg å skrive på samisk. Det ble en måte å bevare språket på. Albumet «Máizan-Thaw» viser min samiske bakgrunn fra et helt nytt ståsted, der det tradisjonelle, mytiske og moderne er blandet. Gjennom dette albumet har mitt indre liv som en samejente i byen manifestert seg, forteller hun.

Kallenavnet «The arctic fairy» er gitt av Kåvens engelske publikum for hennes unike scenetilstedeværelse og stil. I februar 2012 ble Elin Kåven finalist i Internasjonal songwriting competition. Denne konkurransen avholdes i USA hvert år, med kjente musikere som Ozzy Osbourne, Tori Amos, Tom Waitts og Robert Smith i dommerpanelet.

– Det at blant annet Ozzy Osbourne og Tori Amos har hørt sangen min føles som en triumf i seg selv, selv om jeg ikke vant konkurransen. Jeg blir helt ør av å tenke på det, sier Kåven.

Nordisk samisk språkpris

Elin Kåven skal opptre under utdelingen av Nordisk samisk språkpris - «Gollegiella» i Oslo på Gamle Logen den 23. November. Utdelingen finner sted under det det årlige møte mellom sameministrene og sametingspresidentene fra Sverige, Finland og Norge.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Plata er spilt inn i Oslo sammen med Juhani Silvola og Sarah-Jane Summers.
Juhani Silvola, produsent, arrangør og gitarist jobber som produsent og musiker. Han spiller i blant annet Highasakite, Sacred Harp, Summers/Silvola/Kvam, Frikar, Koan, Brita Lyon. Han har spilt med blant annet Adjágas, Earlybird Stringband og Turdus Musicus.

Sarah-Jane Summers er fra Skottland. Hun har spilt med mange av de fremste Skotske bandene, og har undervist i både New Zealand og USA. Hun er tidligere leder ved den tradisjonelle musikklinja på det Kongelige Skotske Konservatoriets junior akademi. I Norge har hun mastergrad i Norsk folkemusikk og fri improvisering ved Norsk musikkhøgskole (NMH). Hun spiller også i plateaktuelle Summers/Silvola/Kvam.


Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg