Hopp til innhold

Joiker i Hollywood-film

14. oktober er premiéredatoen på en ny Hollywood-skrekkfilm. Den er ikke helt som andre Hollywood-filmer, for i The Thing høres den samiske hit'en Sámiid eadnan.

Jan Gunnar Røise

Den norske skuespilleren, Jan Gunnar Røise, er å se joikende i filmen The Thing.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

The Thing er en så kalt science fiction skrekkfilm. Handlingen i filmen finner sted i Antarktis. Der driver noen norske polarforskere å forsker. I isen finner de et romvesen, noe som gjør at en amerikansk paleontolog og hennes tre assistenter slår seg sammen med nordmennene.

Etterhvert begynner det å skje skumle ting på forskningsbasen, med romvesener som et viktig stikkord.

Joik i traileren

Allerede i traileren som er å finne på youtube.com høres Mattis Simonsen Hætta joikende. Det er originalversjonen til det norske bidraget til Melodi Gran Prix fra 1980, Sámiid som høres.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg

Duoen Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg stakk av med seiren i den norske Melodi Grand Prix finalen i 1980 med låta Sámiid eadnan.

Foto: NRK

Også den norske skuespilleren Jan Gunnar Røise er å se joikende i filmtraileren.

– Det var slik at produsenten ville at vi skulle finne en sang som var passende for en feiring. Og i og med at handlingen i filmen er satt til 80-tallet ble vi enige om at vi burde finne en sang som var populær i Norge på den tida. Da syntes vi at Sámiid eadnan var perfekt. I tillegg er den jo litt eksotisk for amerikanerne.

Spesielt med joik

Nestleder i Foreningen for joikere, som er én av fem kunstnerorganisasjoner som det Samiske kunstnerrådet administrer , Kirsten Marit Olsen sier det er veldig spesielt at en joik er å høre i en Hollywood-film.

Det synes jeg er veldig spesielt. Vi som joiker mye vet jo hvilken kraft en joik har, og det er veldig moro at også Hollywood har oppdaget denne kraften.

I filmen spiller flere nordmenn. Blant annet er Stig Henrik Hoff, Trond Espen Seim og Jan Gunnar Røise å finne på spillelisten.

Røise forteller at det ikke var vanskelig å overbevise filmregissøren om at nettopp Sámiid eadnan var riktig valg.

Han ble kjempebegeistret da jeg introduserte ham for Sámiid eadnan. Han sa den passet helt perfekt.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.