Hopp til innhold

Johs. Kalvemo: – Nå har jeg fått oppreisning for overvåkningen jeg ble utsatt for i mange år

Det var en stolt Johs. Kalvemo som i kveld takket for Kongens fortjenstmedalje.

Johs. Kalvemo hadde en hilsen til POT under sin takketale da han mottok Kongens fortjentsmedalje.

SE VIDEO: Bare brede smil å se. Fra venstre Johs. Kalvemo (66), kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRK Sápmi-direktør Mona Solbakk. - Foto/redigering: Samuel Frode Grønmo

– Jeg har i min jobb som journalist blitt utsatt for overvåking i 20 år. Så jeg kan si at det å få Kongens fortjentsmedalje i dag har vært som en oppreisning for meg. Dette er min hilsen til POT, sa Johs. Kalvemo i sin takketale i kveld.

Litt før klokken 18.50 utdelte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen medaljen i en høytidlig seremoni i NRK Sápmis kantine.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

En miks fra Johs. Kalvemos dokumentarer.

SE VIDEO: Her kan du blant annet se Johs. Kalvemo foran Brandenburg-porten i Berlin fra programmet «Lappen der Lappen» (1995). - Arkivsøk: Samuel Frode Grønmo - redigering/opplegg: Samuel Frode Grønmo og Dan Robert Larsen

Overvåket i mange år

I mange år ble Kalvemo overvåket av Politiets Overvåkingstjeneste, POT.

Kongens fortjentsmedalje, Johs. Kalvemo

Kongens fortjenstmedalje på Johs. Kalvemos kofte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

POT fotfulgte Kalvemo på reiser og reportasjer på Nordkalotten, i Norge og det tidligere Sovjetunionen. Fra han i 1977 første gang var i Sovjetunionen og deltok på Nordkalottens Fredsdager i Murmansk og i hvert fall fram til 1992 har POT fulgt Kalvemos bevegelser, skrev fagbladet Journalisten i 2001.

Kalvemo var selv tilstede under stortingets spørretime 21. november 2001, da Olav Gunnar Ballo (SV) ba justisminister Odd Einar Dørum (V) om å forklare mer om overvåkingen av Johs. Kalvemo og andre samer.

– Overvåkingen av journalist Johs. Kalvemo har foregått over lenger tid. Har dette skjedd på politisk eller etnisk grunnlag, spurte Ballo fra stortingets talerstol.

– Det er ingen i Norge som ble registrert eller overvåket på etnisk grunnlag eller fordi de er journalister, hevdet Dørum.

– Dette var et skikkelig POT-svar og jeg har aldri trodd at Dørum fortalte sannheten, påpeker Kalvemo.

– Dette har du ærlig fortjent

Johs. Kalvemo opplyste selv i kveld at det er journalist og programleder Harald Reitan, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere NRK Sápmi-direktør Nils Johan Heatta som tok initiativet til at han skulle få denne medaljen.

Johs. Kalvemo

Johs. Kalvemo sitter under kveldens tilstelning ved siden av sin kone Astrid. Ved siden av henne sitter tidligere NRK Sápmi-direktør Nils Johan Heatta og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Heatta sa blant annet dette i sin redegjørelse for hvorfor det er naturlig å gi denne medaljen til nettopp Kalvemo:

– Johs. Kalvemo er gjennom sitt arbeid et forbilde for samisk journalister og mediefolk, understreket Heatta.

Kathrine Johnsen

«Sameradioens mor», Kathrine Johnsen.

Foto: John Myhre

Heatta er den som har vært sjef lengst for Johs. Kalvemo, nemlig 30 år.

– På grunn av Johs. Kalvmos journalistiske innsats kan det samiske folk møte fremtiden med respekt og med hevet hode. Jeg mener av hele mitt hjerte at Johs. Kalvemo fortjener denne hederen, sa Heatta i sin tale.

– Nå tror jeg også virkelig at jeg fortjener denne hederen, sa en lykkelig Johs. Kalvemo.

Den eneste i NRKs samiske avdeling som har fått Kongens fortjenstmedalje før Johs. Kalvemo var «Sameradioens mor», Kathrine Johnsen (født 22. oktober 1917 i Tana, død 25. juni 2002 i Tromsø). Hun fikk medaljen for 29 år siden.

Amund Johnskareng, Ann-Jorid Henriksen og Halvdan Nedrejord

Etter Johs. Kalvemos eget ønske er de samiske artistene Amund Johnskareng, Ann-Jorid Henriksen og Halvdan Nedrejord hyret inn for å underholde under kveldens fest.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK