Hopp til innhold

SV-politiker: – Dette er ran på høylys dag

Norge gir bort torsken som sjarkfiskerne i nord skal leve av. EU gir tilbake fiskeslag som de ikke kan fangste på.

Johnny Ingebrigtsen

ROPER PÅ FOLKELIG MOTSTAND: – Man tar fra den enes pengebok og gir til en annen. Alle forstår at dette er galt, sier SV-politiker Johnny Ingebrigtsen og håper på en folkelig motstand.

Foto: Christine Svendsen

– Blodig urettferdig, mener mange fiskere fra Finnmark .

De får full støtte fra SVs fylkestingsrepresentant i Finnmark, Johnny Ingebrigtsen. Han er selv fisker.

Politikeren går enda lenger i sin uttalelse:

– Dette er et ran på høylys dag, sier Ingebrigtsen og utdyper.

– De tar torsk fra kyst- og fjordfiskere i nord, og så får vi i bytte fra EU fiskeslag som bare havgående fartøy på Vestlandet kan dra nytte av. Nå må det bli stopp på dette ranet.

Kvotebytte mellom Norge og EU har foregått siden 1978.

For 2019 har EU byttet til seg 21.518 tonn torsk i Barentshavet. Dette er en svak nedgang sammenlignet med fjorårets, men er likevel langt over gjennomsnittet.

– Bytteforholdet svir ekstra mye i år siden sjarkfiskere i åpen gruppe samtidig har måttet tåle kraftige kutt i sitt torskefiske på grunn av overfiske. EU-flåten får i realiteten nesten like stor kvote som den åpne gruppa i Norge totalt har i år, sier Johnny Ingebrigtsen.

Reiser sak på Stortinget

Han tror at folk i nord vil reise bust mot byttehandelen når den blir mer kjent, og har nylig tatt opp saka med partiledelsen i Oslo.

Torgeir Knag Fylkesnes

LOVER KAMP: Første nestleder i Stortingets næringskomité, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), er enig i at dagens kvotebytte med EU kan virke som et ran mot kystfiskere i nord. – Byttehandelen må bli mer rettferdig, sier Fylkesnes og lover kamp på Stortinget.

Foto: Samuel Frode Grønmø / NRK

SVs fiskeritalsmann Torgeir Knag Fylkesnes vil følge opp saka i vår når Stortinget fortar den årlige gjennomgangen av norske fiskeriavtaler.

– Vi vil foreslå et mer rettferdig prinsipp. Hvis Norge får fiskesorter som kun havgående flåte kan nyttiggjøre seg av, så bør også kvotedelen som Norge gir i bytte til EU tas fra denne flåtegruppen og ikke fra kystflåten som nå, forklarer Fylkesnes.

Kritisk til byrdefordelingen

– Norge har ifølge fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) en folkerettslig forpliktelse til å tilby EU cirka fire prosent av den norske totalkvoten. Hvordan er det da mulig å protestere mot denne ordningen?

– Dette er ingen protest mot selve byttehandelen. Men det er byrdefordelingen internt i de norske fiskeriene, vi setter spørsmålstegn ved. Nå er det kystfiskere som hver eneste gang står som tapere, slik kan det ikke være, svarer Fylkesnes.

Avviser påstander om torskeran

Kjell Ingebrigtsen

– GIR MARKEDSTILGANG: – Internasjonale fiskeriavtaler skaper viktige markeder for norsk fiskemat. Men vi skulle selvsagt ønske oss at torskekvotene fra Norge til EU var mindre, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Foto: Elisabeth Karlsen / Nordland fylkes fiskarlag

Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen tar avstand fra påstandene om ran.

– Hvis norsk fiskeriavtale med EU mot formodning kan kalles for ran, så er dette gjort med SVs velsignelse på Stortinget. Også årets avtale er blitt støttet av SV, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Ifølge ham dreier dette seg heller om hvorvidt Norge skal innfri internasjonale avtaler landet har undertegnet.

– Disse avtaler må overholdes for å opprettholde markedsadgang for norsk fiskemat. Men det kan være grunn til å diskutere den årlige kvotestørrelsen som Norge avgir til EU, medgir fiskerlagslederen.

EUs torskekvote i norsk sone i Barentshavet

År:

Kvotestørrelse:

2000:

16.150 tonn

2001:

16.355 tonn

2002:

16.355 tonn

2003:

16.350 tonn

2004:

20.120 tonn

2005:

19.500 tonn

2006:

18.920 tonn

2007:

16.974 tonn

2008:

17.057 tonn

2009:

19.324 tonn

2010:

20.050 tonn

2011:

12.127 tonn

2012:

16.309 tonn

2013:

18.202 tonn

2014:

20.524 tonn

2015:

22.036 tonn

2016:

19.900 tonn

2017:

23.002 tonn

2018:

23.002 tonn

2019:

21.518 tonn

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK